FORORD – 23. mai 1999
Harald
For at historien om Lynas ferd i 1998 og 1999 skal bli komplett finner jeg det nødvendig å ta med litt om det som har skjedd også mens jeg har vært hjemme. Som nevnt i referatet fra julen, kom vi nedover til en nokså fuktig båt, som blant annet skyldtes at all lufting av båten var hindret ved at alle ventiler var tettet med plast. En del verktøy er blitt borte, båten er blitt benyttet til forskjellige former for selskaper, i påsken viste det seg at den nye gitaren jeg hadde kjøpt i fjor sommer var borte. Det siste medførte at Takis, som er min agent og den som har ansvaret, fratok Andreas (sin assistent) nøklene til båten. Dette var en beslutning som jeg ikke bare var fornøyd med. Andreas hadde til tross for sin fargeblindhet, dvs. evnen til å se forskjell på mitt og ditt, et kontinuerlig oppsyn med båten. Han var der ofte.
17.05.99 kl. 0900 om morgen ringte Takis og fortalte at det var kommet vann inn i båten slik at vannet sto over dørken. Dette var som sagt 17. mai og vi var i ferd med å forlate huset for å dra til byen for å se på barnetoget. Om vannet sto over dørken, så var dette etter min mening ingen krise. Jeg antok at dette var Takis i stand til å ta hånd om. Etter barnetoget ble det imidlertid til at jeg ringte Takis. Jeg måtte få litt nærmere rede på hvor mye vann det var tale om. Til min overraskelse kunne Takis da fortelle at vannet hadde stått 20 cm over dørken, og da ikke dørken i salongen, men i pantryet. Det innebar at det var nesten oppunder dekksbjelkene og at det var like før båten gikk ned. Motoren med startmotor og dynamo hadde stått under vann. Det samme gjaldt mye annet elektrisk utstyr. Hele salongen hadde vært under vann, køyene og klesskapene.
Jeg ringte senere på kvelden og ga instruksjoner om hvilke elektriske komponenter som måtte legges i ferskvann og at alt tøy måtte vaskes før det ble tørket. Brannvesenet som hadde bistått i forbindelse med lensing hadde da forlatt båten, den fløt godt igjen. Det ble noe tale om årsaken. Takis stilte seg uforstående til hva som kunne være årsaken. Han hadde vært og sett om båten dagen før, og da fløt den godt, han hadde visstnok ikke vært om bord. Takis mente vi måtte vente med å oppgi årsak til vi hadde fått klarlagt forsikringsvilkårene. Jeg sa jeg ville kontakte forsikringsselskapet dagen etter.
Jeg var litt usikker på hvilke vilkår jeg hadde forsikret etter. Min antagelse om at jeg hadde forsikret båten for kr. 1.500.000.- var riktig. Jeg var forberedt på at jeg hadde avtalt nokså stor egenandel, kanskje kr. 50.000.-. Det viste seg å være feil. Jeg hadde mens båten var under oppbygging forsikret Lyna bare mot totalhavari. Det var denne forsikringen som fortsatt løp, til tross for at jeg hadde varslet og forhandlet med selskapet i forbindelse med at jeg planla turen. Jeg hadde også tilskrevet selskapet etter at jeg kom tilbake og varslet om at jeg hadde etterlatt båten i Patras. Kopi av avtalen om tilsyn ble sendt forsikringsselskapet. Ettersom utbedringskostnadene ved totalforlis måtte utgjøre 80 % av verdien, var det nokså åpenbart at dette ikke ville kunne betegnes som noe totalforlis, dvs. at jeg hadde i realiteten ingen forsikring mot dette.
Samme dag, den 18-05 sendte jeg telefax til Takis og meddelte dette. Jeg ba samtidig om opplysninger hvorvidt han og hans firma hadde noen "tabbeforsikring" som dekket dette. Jeg fikk til svar at det hadde de ikke, og for øvrig så kunne ikke Takis se at de hadde noe som helst ansvar for det som hadde skjedd. Han opplyste i samme telefax at problemet nå var under kontroll. De hadde en 220volts pumpe ombord som de startet hver 5. time, dvs. at da når vannet kommet opp til kjølsvinet.
I min neste telefax, som jeg fortsatt ikke har fått svar på (23-05), anførte jeg at det var nokså vanlig i Norge at man hadde forsikring for det tilfelle at man ikke ble i stand til å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser, som i dette tilfellet var å føre tilsyn med min båt. Jeg ba om forståelse for at jeg hadde vanskelig for å se at disse forpliktelsen var oppfylt. Jeg mente det var en umulighet at båten skulle ta inn så mye vann i løpet av en natt at den nesten sank og like etterpå skulle det gå 5 timer før vannet kom opp til kjølsvinet. Jeg pekte også på at det var lite trolig at alle pumper skulle svikte samtidig. Om dette skulle skyldes at landstrømmen var brutt, så ville dette straks kunne konstateres ved at voltstyrken ville bli liggende på 24 volt eller mindre, mens den normalt skulle ligge på mellom 24 og 27 volt om landstrømmen sto på. Etter dette har jeg som sagt ikke hørt noe.
Jeg ga nye instruksjoner om at alt som kunne vente til jeg kom ned, måtte vente. Det var tross alt bare 2 uker igjen til jeg selv kunne ta hånd om båten. At Takis ikke føler noen skyld for det som har skjedd, har jeg ikke kommentarer til. Personlig føler jeg skyld for at jeg ikke har stått på mer og forsøkt å utøve en slags kontroll med hensyn til tilsynet med båten. Jeg kunne ha ringt oftere og jeg kunne ha anmodet om hyppigere rapporter som skulle skrives hver dag, dvs. med opplysninger om hvordan pumpene fungerte. Det er installert timeteller som forteller hvor mye pumpene går pr. time eller pr. døgn. Vi må nok være innstilt på at det ligger en del arbeid foran oss før vi kommer avgårde. Jeg kjenner båten og tror meg å kunne reparere det meste. Men om elektrisk utstyr er ødelagt, kan det være vanskelig å skaffe nytt.
Det jeg regner med at er ødelagt eller skadet er som følger dersom jeg starter forfra: På toalettet regner jeg med at den elektriske pumpen til toalettet kan være ødelagt, det samme gjelder viftemotoren til varmluftsviften både på toalettet og i salongen. I salongen står det for øvrig også en 220 volts vifte som også troligvis er gått samme vei. Alle klær, og det er ikke lite, i alle skap under sengene, er dynket i saltvann. Trekkspillet har likeledes fått seg en skikkelig svømmetur. Om det er annet utstyr i skapene enn klær kan jeg ikke huske i farten. Alt sengetøy, inklusive madrassene som putene i salongen antas å ha flytt rundt i saltvann. Med motoren under vann gir denne fra seg olje som flyter rundt på overflaten og legger seg igjen om en hinne på alt etter som vannet blir lenset ut. Kompressoren til fryseboksen antas å ha fått dødsstøtet. Det samme kan gjelde sikringsskapet til det elektriske anlegget. Jeg trodde at hele batteribasen for forbruk, kanskje ville ha tatt skade, men det er ikke sikkert. Nye batterier til denne koster ca. kr. 70.000.- nytt. Motor med startmotor tror jeg kanskje har berget bra, det tåler jo en del. Dynamoer samt alt mitt elektriske verktøy i maskinrommet har nok muligens tatt slik skade at det ikke lar seg reparere. Mobiltelefonen som vi hadde lagt igjen i vår kabin kan kanskje ha berget, vi får se. En har så mye liggende i en slik båt at det er umulig å huske alt. Vi skal nok få både negative og positive overraskelser når vi kommer ned.