Dag 64 – 04. august 1999

Harald


Joda, meteorologen har allerede fått noe rett. Det er tidlige på morgenen kl. 0545 og det blåser fra øst, en bris som står noe i misforhold til den sjøen vi har fra samme retning og som medfører at vi ruller noe. Jeg har satt forseilene både for å støtte litt men også for å hjelpe på farten. Det siste er nemlig litt viktig etter de beregninger jeg har gjort på min nattevakt. Jeg synes å operere i alle henseende med nokså knappe marginer, denne gangen når det gjelder drivstoff nok til å komme til Tananger som planlagt. Følgende beregning ble foretatt klokken 0400. Tankmåleren viste 38cm. Ved full tank viser det 0. Med dimensjoner tanken har utgjør 38 cm 980 liter. Siste gang vi fyllte drivstoff (full tank) var i brest, 4.5 dager siden, dvs. 108 timer. Dette gir et drivstofforbruk på 9.07 pr. time. Etter min beregning var det da igjen 670 liter på tanken. Med det samme drivstofforbruket holder dette til 74 timers seilas. Distansen til Tananger var kl. 0200 ganske nøyaktig 300 nautiske. Dersom vi klarer å holde 5 knops fart skulle vi klare distansen 60 timer. Det skulle bli 14 timer til gode. Med 4 knop har vi en time for lite. I tillegg kommer det forholdet at de siste hundre litrene på tanken må øses ut slik vi gjorde på vei til Gibraltar. Vel, vi får vurdere dette underveis og håpe på at oddsene er med oss. Det vil bli en stor omvei å seile innom Danmark for å få drivstoff. Siden vi kom ombord har jeg ikke hatt skikkelig skotøy på meg, enten barbent eller sandaler som er åpen bak. Andreas har påpekt at disse sandalene er helt uegnet ombord, og det er riktig for det er lett å gå skoene av seg. Det har da også skjedd uten at det har oppstått noen krise av den grunn. Men i går da vi skulle heise seil fikk jeg føle hva det vil si å jobbe på dekk med bare tær. Vi var i ferd med å stramme pikfallet. Andreas dro og jeg holdt igjen for å dra inn slakken. Jeg så at koffilnaglen ga etter når Andreas strammet, men trodde ikke den ville ryke. Det gjorde den slik at både Andreas og jeg falt bakover. Det har skjedd før og det pleier å gå bra, men denne gangen må jeg ha truffet et eller annet med foten. Det skjer så fort at jeg vet ikke hva det kan ha vært. Jeg har ihvertfall fått meg en langtå på venstre fot som er så hoven og øm at jeg blir nok henvist til å gå med sandaler enda noen dager. En blir faktisk ganske så handy-cap`et med en slik tå. Vi har forlengst gått tom for kokekaffe. Men jeg har funnet et glass med pulverkaffe som vi er i ferd med å tømme. Etter at Andreas oppdaget at den var koffeinfri, ble det ikke den samme stasen med den, enskjønt stas har jeg aldri syntes det har vært med pulverkaffe. Mens Grynet var ombord fikk hun tak i en pose med expresso, det er den som nå er i skuddet, et digert krus med expresso på nattvakten, jo det får deg til å våkne. Jeg er i ferd med å gå tom for tobakk og har begynt å røyke ferdigsigaretter. Det har jeg ikke gjort på mange år og jeg kan bare konstatere at for meg blir ikke det det samme. Vel, nå er klokken blitt 0645, jeg har vekket Maren og tar sikte på å få meg en lur.

Jeg har glemt å fortelle at dagen etter at vi ble omsvermet av en type blomsterveps, så fikk vi en ny invasjon av svarte fluer i tusentalls. De satte seg først og fremst på det som var hvitt, dvs. seilene, men også vi ble ganske plaget. Den eneste som koste seg med fluene var Mahon, som fikk fanget og spist noen av dem. Jeg husker i fra mine guttedager at en del insekter svermet om sommeren, jeg tror til og med mauren gjør det. Det skjer alltid på de fineste sommerdager, de har visst et instinkt for det. Slik har det også vært denne gangen synes det, for fint vær har vi hatt. Som tidligere nevnt har vi imidlertid hatt nesten ingen vind, men noe sjøgang fra siden som får Lyna til å rulle noe. I dag begynte jeg å reagere på oljeforbruket. Selv om oljetrykket nå var nede på ca 2 kilo og ingen olje forsvant over i tannkranshuset, så minket oljetrykket jevnt og sikkert. Jeg tok meg en inspeksjonsrunde og tørket av motoren der den svettet noe. Da viste det seg at pakningen på sidedekslet som vi hadde åpnet i forbindelse med utretting av ventilstangen lå delvis utenfor dekslet. Jeg hadde ikke sett det før. Andreas hadde sett det og mente å ha varslet meg om det. Det er sikkert riktig. Jeg oppfattet det som en opplysning om lekkasje og det fant jeg naturlig i og med at det er vanskelig å få en gammel pakning til å bli tett igjen når man først har åpnet og pakningen er blitt delvis ødelagt. Nei, dette syntes jeg ble for galt. Når deler av pakningen hadde kommet utenfor var det ikke rart oljetrykket gikk ned. Jeg fikk Andreas til å stoppe motoren og etter noe prakk fikk jeg pakningen på plass. Jeg forventet ikke at det skulle bli helt tett, men det ble det faktisk. Andreas er ikke særlig lysten på å stoppe motoren etter at vi har oppdaget at startbatteriene enten er svake eller vi har dårlig kontakt et eller annet sted. Det er såvidt startmotoren vil gå, men heldigvis er motoren meget lettstartet, så vi fikk ikke noe problem med å starte igjen. Mens motoren sto kunne Andreas registrere at vi drev tilbake på grunn av strømmen. Maren har i dag laget en stor husmannsgryte, men hun ville ikke ha noe av den selv, syntes det luktet merkelig. Andreas og jeg fant den meget velsmakende. Vi spøket med at vi kanskje skulle få løs mage dagen etter, og det skulle ikke bli spøk for mitt vedkommende. Vi har etter hvert hatt besøk av nokså mange forskjellige fuglearter som setter seg et eller annet sted for å hvile seg. Dette har stort sett gått uten at Mahon har merket noe.

Dag 65 – 05. august 1999

Harald


Dagen startet for mitt vedkommende kl. 0200 da Maren gikk og la seg, mens Andreas ble med helt til klokken 0600. For det første ville han ha en helt nøyaktig beregning med hensyn til drivstoff. Jeg leste først av i motorrommet og deretter ble tanken åpnet for å se om det så slik ut som jeg hadde beskrevet. Vi ble enige om at vi hadde 412 liter igjen hvorav 50 ikke ville la seg suge ut på grunn av at utløpet ikke ligger helt i bunn av tanken. Det blir 362 liter som gir en marsjtid på 40 timer med 9 liter pr. time og 36 om en regner 10 liter. Med det dårligste alternativet vil vi kunne seile 180 nautiske med 5 knops fart. I og med at det var 190 til Tananger ble kursen lagt om til Egersund, i og med at det er ca 30 n.m. kortere. Vi har fått vind så vi kan seile i tillegg. Alle kluter ble heist og det hjelper på farten samt at båten blir liggende stødigere i bølgene. Sjøen har imidlertid lagt seg en god del. Den andre årsaken til at Andrea ble med helt til klokken 0600, var at viren til autopiloten har røket igjen. Andreas hadde allerede ordnet med noen små blokker og en talje til rorkulten, men en var i stor utstrekning henvist til å stå ved rorkulten å passe på. Jeg blir så trett av det. Jeg må drive med noe annet enn bare å stå der. Med en liten kontratalje og ved å stille på seilene har jeg nå fått båten til å seile i 4 timer uten å røre noe. Ikke verst, hva? Og vi er stort sett på riktig kurs. Maren har kommet seg på beina igjen og nå i ferd med å steke pannekaker til frokost, nam, nam. Den tiden jeg har fått frigjort med taljene og opplegget til styring, har jeg brukt til å ordne et nytt opplegg for reparasjon av autopiloten i rom sjø. Det vil imidlertid ikke bli montert før det opplegget som nå fungere svikter. Vi har nå, dvs. idag kl. 1100 bare 120 nautiske inn til Egersunde. Jeg syns allered jeg kjenner fjæralukten. Det får meg til å tenke på vår første havseilasstrekning fra Kristiansand til Skagen. Det er ca 80 nautiske.

Dagen har gått, det er snart midnatt. Den fineste dagen vi har hatt på lenge. Nærmest flat sjø med en nydelig bris fra nordøst. Jeg betrakter det nærmest som et norsk fenomen. Det er utrolig. Selv så sakte som vi beveger oss så har vi hatt en vestentlig endring med hensyn til dagens lengde fra dag til dag. I kveld hadde vi fortsatt noe lys kl. 2330. Det er ikke mange dagene siden det var belgmørkt kl. 2200. Når får vi dagslyset i morgen? Kanskje allerede kl. 0430. Det har som sagt vært en nydelig dag. Andreas og jeg har sittet oppe på dekk og hatt oss en kafe avec, og vi snakker om å seile på Trøndelagskysten når vi kommer hjem. Ingen av oss er med andre ord lei av sjølivet. Men å komme se på Trøndelagskysten, hvor vi er kjent og hvor det er stille netter, fange fisk og krabbe, jo, det ser vi faktisk frem til. Vår seilas uten autopilot hvor vi styrte båen med bare seil (nærmest) måtte ta en slutt. Vinden som vi hadde er mer eller mindre blitt borte og det lille som er igjen kommer rett forfra. Under min formiddagsvakt pønsket jeg ut en måte å reparere autopiloten på som nærmest gjorde det unødvendig å stoppe båten i det heletatt. Ny vire i en snappsjakkel. Bare å gå ned på beslaget i hekken og hukke innpå. Andreas foretok manøvren og jeg koblet det hele sammen innebords og dermed hadde vi pånytt autopilot som fungerer. Det er nå ganske nøyaktig 50 n.m. inn til Egerøya, det samme som tur/retur Agdenes, i underkant av 10 timers seilas. Vi forventer å være i Egersund i løpet av formiddagen. Maren vil ringe til Kristine for å høre om hun vil bli med på turen opp langs vestlandskysten. Kanskje kommer Grynet og blir med også. Trygve Aanjesen, som i løpet av et år har seilt lenger enn de fleste, har også sagt seg interessert i å bli med. Vi får se. Det som står igjen betrakter vi som sjarmøretappen, enskjønt hvem vet. Norskekysten kan være tøff den også.

Dag 66 – 06. august 1999

Kommer...

Dag 67 – 07. august 1999

Kommer...

Dag 68 – 08. august 1999

Kommer...

Dag 69 – 09. august 1999

Kommer...

Dag 70 – 10. august 1999

Harald


Jeg var oppe klokken 0645 og snuste på været. Ingen forandring og iskaldt. Under dyna igjen så fort som råd var. Neste gang jeg var oppe var klokken blitt 0900 og jeg kom i prat med den nye eieren av Agder. Han hadde ligget her siden fredag i forrige uke og ventet på bedre vær. Vi har ringt meteorologiske og fått opplyst at det blåser stiv kuling fra nordøst også iidag på Stadt. Kanskje vil den løye litt til kvelden, men den vil friskne på igjen i morgen. Vi har foreløpig ikke tatt noen beslutning. Jeg har liten tålmodighet til å vente på været, men på den annen side, så langt så bra, hvorfor utsette seg for en kanskje meget ubehagelig opplevelse nå helt på tampen av turen.

Gummibåten måtte settes på vannet for å komme i land. En handletur på land må til. Alle skulle ha noe og jeg skulle ha mit. For mitt vedkommende ble resultatet nokså dårlig. Jeg fikk ikke tak i ny eksosslange slik jeg hadde håpet og heller ikke rep.set. til pumpen som kjøler eksosen. Men vi fikk tak i ny fjernkontroll til TVèn, noen skurjern, en øks og en ny impeller til pumpen. Mens vi var oppe i byen og handlet traff vi skipperen på Agder som hadde vært i kontakt med Pauline som også var kommet til Måløy, de skulle dra om en time, verre var ikke forholdene på Stadt ifølge sikre opplysninger. En blir litt urolig når en får slike opplysninger, kanskje skulle en hive seg avgårde selv også. Etter at vi kom ombord igjen, dro jeg frem sjøkart og la opp en strategi for hvordan vi lettest skulle komme oss over. De andre ombord ventet nok på at jeg skulle ta en avgjørelse men det gjorde jeg ikke. Andreas var lunken og det ble Grynet som på en måte tok avgjørelsen ved å si at, nei, vi venter. Selv om jeg var litt sugen på å dra, var jeg fornøyd med dette. Det er lite besluttsomhet med hensyn til å dra ut i styggvær hos oss som har vært ombord hele tiden. Tanken på å slappe av litt og få sove litt ekstra er sterkt fremme og motiverende i større grad enn til vanlig hos meg. Det ble følgelig tid til å jobbe litt på dekk i vinden for mitt vedkommende. Det er flere av blokkene hvor bolten har rustet fast, blant annet lensetaklene som jeg fikk demontert, smurt opp og satt sammen igjen. Det ble servert pannekaker til middag og jeg tror jeg satte ny personlig rekord av små pannekaker, langt over tyve tror jeg. Middagslur ble det ogsål før vi gikk over på kaffe og spill, et nymotens spill med kunnskapsspørsmål. Det blåste hele ettermiddagen og kvelden om kanskje litt avtagende. I morgen skal vinden ta seg opp igjen ifølge meteorologen så vi er forberedt på ytterligere en dags venting. Maren var den første til å finne køya, resten av oss køyet ca kl. 0200.