Periode

Dag 22 – 24. juni 1999

Harald

I går måtte jeg kapitulere, det vil si, jeg orket plutselig ikke mer. Uten å si et ord hoppet jeg bare til køys, det var lenge før solen gikk ned. Den var faktisk så vidt oppe da jeg sto opp igjen etter et par timer. Humøret var fortsatt litt lavt. Det er så mange oppgaver som hele tiden står uløst, det er ingen ende på det. Jeg tok skritt til å hive meg på noen nye oppgaver, men Grynet stoppet meg og ba meg sette meg å spille TP med de andre. Jeg ga meg over. Mens vi spilte laget Grynet biffsnadder. Kokeren har aldri vært og er fortsatt ikke bra nok. Men mat ble det og alle var godt fornøyd.

Som følge av at jeg hadde tatt meg en lur, var de andre trøttere enn meg. Jeg har problemer med å få sove dersom jeg har tatt meg en middagslur, og ble følgelig sittende oppe en time eller to. I dag var ingen oppe før klokken ni. Det tar på å jobbe i varmen og i sola. Jeg skal ikke bruke så mye plass på å beskrive de oppgaver som ble løst i dag, men noe må nevnes. Gummibåten, dvs. Zodiac-en, har jeg fortsatt ikke fått skikk på. Heller ikke kartplotteren, selv om jeg i dag har ringt Skipmate i Norge og sjekket antennen. Derimot har vi fått på plass hele riggen, selv om vi ikke har fått testet det hele, og det var godt. Det ble så ryddig på dekk at alle følte for å foreta en skikkelig opprydding.

Olje og lakkbokser, en mengde verktøy, tauverk etc. ble ryddet bort. Klyverstaget er gjort om til jagerstag og klyveren vil vi forsøke å bruke som jager. Vi får se hvordan det blir. Det var egentlig planlagt en tur på stranden i dag, men det ble ikke noe av. På ettermiddagen da vi tenkte å dra var det ikke lenger så varmt. Det blåste dessuten nokså kraftig. Det ble en ryddeaksjon i stedet.

Nå sitter vi og venter, alle sammen, bortsett fra Andreas og Åse som er på land for å kjøpe drikkevarer. De har nå vært borte i over en time. Gunnar og jeg har vært en tur og sett etter dem uten å lykkes. Lokalbefolkningen er pyntet i kveld. Jeg antar det er en slags form for St. Hans-feiring. Vi har hørt kraftig saluttering oppe fra byen.

Dag 23 – 25. juni 1999

Grynet

Jeg starter hvor Harald avsluttet i går. Åse og Andreas kom omsider tilbake og hadde måttet gå over hele øya til neste by for å finne en bank med kort automat. Nå hadde vi penger og vi kunne gå ut for å spise. Vi drog til hotellet på havna og spiste en middag som var så som så med kaffe og grappa til dessert. Vel tilbake på båten ble det litt mer drikke og gitarspill. Vi fikk besøk av "gasten" på nabobåten og fikk lov til å komme ombord for å titte. Nydelig båt, men litt sliten etter å ha gått i chartertrafikk.

I dag var de fleste av oss ikke så veldig tidlig oppe, noe som ikke er særlig uvanlig. Men vi hadde i går besluttet at vi skulle forlate havna cirka klokken 18.00. Damene måtte ut og handle. Handle for 3 dager i sjøen, det er ikke lett. Middager er et stort problem. Pengene fra i går var spist opp, så det var bare å ta på joggesko og bikini og gi seg i vei. Vi måtte finne samme bank som i går. Tanken var å handle det meste av det vi trengte og så ta taxi tilbake til båten. Men noe ble handlet her og noe der så vi bar maten tilbake til båten. Alle var ikke like glade for mammas beslutning om å gå hjem igjen. Men vi er sterke norske damer som er vant til å handle og bære og tungt, så svette og varme kom vi hjem med mat og drikke for 3 døgn (tror vi). I skrivende stund er vi på vei til Sardinia. Klokken er 24.00 Andreas er på vakt og det er nydelig fullmåne. Jeg fikk nettopp inn på TV værvarsling for i morgen og de lover halvskyet vær med cirka 28 grader og medvind. Det høres deilig ut. God natt.

Åse

Klokka er nå 00.40 og jeg har vakt sammen med Andreas. Skal være oppe til 02.00. Det er ikke så mye å gjøre så nå kan jeg jo benytte sjansen til å skrive litt. Jeg har altså nå vært ombord i Lyna siden onsdag 16.5.99. Etter å ha ventet og reist litt frem og tilbake kom vi endelig frem til båten. Jeg har bare sett Lyna på bilder så jeg var spent på hva som ventet oss. Jeg må si at jeg er mektig imponert over båten, selv om den var en smule amputert på høydepunktet. Jeg tenker på alt som ligger bak av arbeid og slit for å få båten dit den er. Lyna går charterbåten vi så i går en høy gang!

Ettersom jeg aldri har vært i Middelhavet før har jeg prøvde å se for meg hvordan det kom til å bli. Det blir alltid annerledes enn hva man hadde tenkt. Det har vært litt jobbing, shaping og lakking for min del, men det hadde Andreas forberedt meg på. Det er virkelig en opplevelse å være ombord her. Jeg må sette de små grå i sving og tenke etter hva vi har gjort siden vi kom.

Dagene flyr avsted, men det er vel det sikreste bevis på at man trives og har det hyggelig sammen. Vi har vært en del steder og sett litt av hver plass. Nok til at man sitter igjen med inntrykk å ta med seg videre. Vi har blant annet gått turer, plukket sitroner, møtt endel lokale folk, sett fest i byen (Saline) og lært oss ulike siesta-tider. Når man er ute og reiser får man god kontakt med folk. Det er like spennende hver gang. Skjønner de hva vi sier eller blir det fingerspråket? De fleste er hyggelig og mer enn villig til å hjelpe. Noen blir virkelig ivrig og slenger seg likeså godt med på et restaurantbesøk eller to. Andre kan være sjenerøse med å transportere varene våre eller oss.

Vi er fremdeles i italienske farvann, men skal også over til fransk side. Det blir spennende å se forandringene som sikkert kommer til å være der. Etter vel en uke sammen med Lyna og hennes mannskap står inntrykkene i kø. Det blir like spennende i dagene fremover. Vi får bare krysse fingrene for at det ikke blir nødvendig med store reparasjoner igjen. Det er snart på tide å finne senga for å få sove litt før vi skal på vakt neste gang.

God natt.

Harald

Som nevnt ovenfor var tok de fleste det litt med ro på morgenen i dag. Det ble jo litt festing i går. Selv var jeg oppe cirka kl. 0830 og startet dagen med å forsøke å kontakte leverandøren av kompressoren til kjøleren. Den fungerer bare vekselvis, dvs. den slår seg av i perioder på flere timer. Jeg hadde med en ny styreenhet, men hadde problemer med å finne ut hvordan den skulle kobles elektrisk. Gunnar, som var nr. 2 på dekk, hadde bedre kontakt på sin mobiltelefon, og ettersom han er elektroingeniør ble det til at jeg overlot problemet til ham. Det ble noen telefoner før han fikk avklaring og deretter tok han også hånd om selve monteringen. Dessverre har vi i ettertid konstatert at problemet ikke lå i styreenheten slik at problemet er fortsatt det samme.

Mens jentene var ute og handlet tok Andreas og jeg en ny runde med vanntanken. Jeg følte meg etter reparasjonen nokså sikker på at nå skulle tanken være ganske så tett, men heller ikke her ble det et helt vellykket resultat. Jeg føler meg imidlertid nokså sikker på at med et forsøk til så skal vi være nokså nær en tett vanntank. Det var for grunt for oss inne ved dieselpumpen, slik at Maren og Andreas måtte kjøre diesel frem til båten i en 60 liters kanne som de fant og en trillebår som de fikk låne. Forøvrig må jeg nevne at denne havnen som er anført i piloten som meget moderat når det gjelder pris pr. døgn, er det dyreste havnen vi noen gang har ligget i. Selv med nedslag i prisen som ble gitt måtte vi betale kr 775 per døgn. Rene hotellprisen. Klokken er nå 0450. Månen har nettopp sunket i havet og vi har bare stjernehimmelen igjen, men den er til gjengjeld veldig flott. Vi har nærmest helt flat sjø, ingen vind, på alle måter en nydelig middelhavsnatt.

Jeg sitter her og tenker at kanskje kan min tillit til Lyna øke igjen. Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at det er viktig at en båt blir brukt. Mangel på bruk representerer på alle måter et stille og skummelt forfall. Det var opprinnelig planlagt at jeg skulle ta et eller flere dykk under båten i dag for å tette lekkasjer. En sjekk i dag tidlig viste imidlertid at den ene pumpen som er i funksjon når vi ligger ved land, bare gikk cirka 2S % av tiden, og det er veldig bra. En inspeksjon av kjølsvinet viste at det ikke er noen lekkasjer som er av slik art at det har noe for seg å lete etter dem under båten. Det ble i stedet til at vi tok en kort tur på stranden og badet før vi dro.

Det nye Ladac ladesystemet på 24-voltsanlegget synes å fungere meget bra, nesten til bekymring. Voltstyrken er nå under gange på29 volt. Det skal bli spennende å se hvor godt batteriene holder nå vi er fremme og motoren stoppet. Litt ekstra oppsyn med syrenivået på batteriene er nok nødvendig.

Dag 24 – 26. juni 1999

Harald

På alle måter en nydelig dag, nærmest vindstille og helt flar sjø. Gode måltider, spagetti til lunsj og husmannsgryte til middag. Klokken 1400 stoppet vi Lyna og hadde oss en skikkelig badesekvens. På formiddagen hadde vi en svak trekk fra nord. Senere på dagen snudde vinden og det blåste etter hvert såpass fra sør at vi satte de to forseilene vi har samt mesanen. Det kunne vært fristende å ha satt storseilet også for å se hvordan det fungerte, men det har vi foreløpig ikke gjort.

Middagen ble inntatt like etter solnedgang cirka kl. 1900. Det er Grynet, Maren og Beate som har vakt da frem til klokken 2200. Allerede da hadde det begynt å bli litt sjø fra sør som fikk oss til å rulle noe. Det skulle bli verre. Like etter at jeg hadde hoppet i køyen og så vidt sovnet inn ble jeg vekket av Grynet som varslet om at styrbord lanterne hadde falt i sjøen. Hun ville vite om vi skulle snu for å se etter den. Jeg svarte at det ville være bortkastet tid. Den ville synke nokså umiddelbart. Dette var for meg en så dårlig opplysning at jeg fikk problemer med å sove igjen, tenkte faktisk på å stå opp. Men det ble til at jeg holdt ut og etter hvert kom søvnen på nytt. Nå er klokken 0230 og det er Gunnar og jeg som har vakt. Det er nydelig vær med svak vind fra sør.

Men som nevnt tidligere har det bygget seg opp en del sjø som får oss til å rulle noe ganske forferdelig. Ut over dette fungerer det meste for øyeblikket bra. Det er 35 nautiske inn til Sardinia og vi regner med å være der på morgenen som planlagt cirka kl. 0700.

ADDENDUM

Jeg glemte å fortelle at vi fisket i dag. Det startet med at Gunnar hadde ut den store dorgen. Med seks knops fart skal det til før noe biter på. Etter noen timer oppdaget Gunnar at alt snøret hadde løpt ut. Vi hadde forhåpninger, men det viste seg at det bare var plast som hadde lagt seg på krokene. Noe senere prøvde Gunnar på nytt og plutselig slo det på noe voldsomt. Vi vant ikke å slå ned farten før hele dorgen var borte med gummimark, stor pilk og det hele. Vi hadde da senket farten og oppdaget at det var en kjempestim med store fisker rundt oss. Til tross for alle mulig forsøk med dorg og pilkesnører lyktes det ikke å få noen av dem på kroken.

Dag 25 – 27. juni 1999

Harald

Jeg nevnte i gårsdagens rapport at det bare var 35 nautiske mil frem til Sardinia og at vi rullet en del. Vinden tok seg etter hvert opp og vi rullet noe ganske forferdelig. Det var problematisk å ligge og sove. Det ble til at Gunnar og jeg fortsatte vår vakt helt fram til havnen på Cervo slik at jentene skulle få slippe å stå opp i denne sjøgangen. Når båten ruller på den måten, så blir det også urolig i dieseltanken og det grumset som måtte finnes der, det finner veien ut og forfilteret går tett. Det skjedde to ganger i løpet av natten.

Ifølge den italienske piloten, det vil si boka med opplysninger om havner i Italia så er Cervo en av de mest populære havnene for de som ønsker å vise seg fram med sin nye båt. Vi hadde nesten problemer med å finne tankstasjonen blant motorbåter i kongeskipsstørrelse. Men vi fikk til slutt bakket oss inn blant disse og fikk lagt til kai ved tankstasjonen. Jeg var redd vi nesten skulle gå tom for diesel på turen hit og bestilte følgelig 1500 liter. Det viste seg at det ikke var plass til det. Tanken var full etter 1200 liter. Med tillegg av 24liær motorolje, ble det en regning på godt og vel kr. 11000. I EU-land er det ingen forskjell på bil- og båtdiesel, det er samme på begge og en liter koster i underkant av kr. 8.

Vi er også tom for parafin, men det er det vanskelig å få tak i. Jeg tror faktisk at vi må dra til en større by noen kilometer herfra for å få tak i parafin. Nye dieselfiltre må vi også ha. For å berge videre med hensyn til lanterner, må vi også skaffe oss noen nye elektriske.

Vi ble tilbudt havneplass her, det var ikke noe problem, men da vi fikk rede på prisen på kr. 900.pr. døgn, besluttet vi straks å legge oss for anker. Vi fikk beskjed om at vi måtte legge oss innenfor noen bøyer for å ligge unna veien for trafikken inn og ut. Dessuten skulle komme en ekstra stor båt om kort tid som trengte plass. Det var flere som lå for anker fra før og vi fant oss en plass. Under lunsjen som besto av husmannsgryte fra i går, kom det store båten, og det er noe av det største jeg har sett. Jentene, som hadde svømt til land en tur, kunne opplyse at det var tidligere president Bush og hans familie som var ombord. Om det er hans båt vet vi ikke. For Gunnar og mitt sitt vedkommende har dagen gått med til soving, vi hadde jo vært oppe nesten hele natten. I kveldssolen, dvs. cirka klokken 1830, hadde vi litt bading før vi inntok middagen som i dag var pannekaker. Vi gjør nokså stor lykke med fallet fra storråa som vi slenger oss ut i vannet med. Vi får et ganske langt svev før vi slipper oss ned i vannet i form av ett mer eller mindre vellykket stup.

Som nevnt, i morgen får vi en handledag. Hvor lenge vi forøvrig vil bli her på Sardinia avgjøres av været. Med god bør mot Menorca vil vi nok dra selv om vi gjerne skulle sett mer av både Sardinia og Korsika.

Dag 26 – 28. juni 1999

Andreas

Her på Sardinias Nord kyst, ett steinkast fra Korsika ligger havnen Porto Cervo. Den er i piloten beskrevet som «a milionaires playground". Millionærenes lekeplass er en meget korrekt beskrivelse på det gigantiske anlegget vi har ankret midt opp i. Havnen er en nydelig naturlig atoll, stor, og med en liten åpning i enden. Nesten hele veien rundt er det grønne skråninger med små palasser skjult av veldige rosenbusker. Hist og her er det en liten sandstrand. Men det som virkelig tar luven fra en er de enorme yachtene som ligger her. Seilbåter opp i mot hundre fot går inn og ut hele tiden. Cabincruisere som får Hurtigruta til å se ut som en hjemmelaga fjert. Den mest imponerende farkost jeg noensinne har sett ligger rett ved oss. Det sies at det er George Bush som er gjest ombord der, og vi har alle sett noen som ligner på han. Det er jo en selvfølge at i en slik havn, hvor det ikke er lov å vaske klær i offentlighet, blir prisene og utvalget noe høyere enn vi vanlige er vant med. En liter diesel koster 7.90 NOK, og en natt med kaiplass ca. 900 NOK. Vi bestemte oss for å ankre opp, og er fornøyd med å spare såpass i døgnet.

Det har blåst veldig helt siden vi kom og det var heldig at vi kom i havn da vi gjorde. For selv om det er varmt og deilig på dagen, er det ikke noe særlig vær og være ute på havet i. Maren og jeg fikk leid oss en Laser i dag. For 200.- fikk vi seile i en time. Den lokale yacht-klubben arrangerer seilkurs mellom de oppankrede båtene. Det seilkurset var meget labre saker må jeg få anmerke. Vel, Maren og jeg hadde fått avtale om leie av båt klokken to, og på slaget putret vi inn på stranden iført redningsvester og solbriller. Vi så vel ganske grønne ut der vi sto, fordi da det ble klart at vi var fra Norge, og ville låne laser i denne vinden, lo de alle sammen. Vi fikk båten på vannet og satte avgårde. Og etter noen minutter var de ingen som lo noe videre. For slik som vi seilte, med Maren ved roret og meg selv med skjøtet og 90 % av mine 190cm ut over ripa var det ikke mye og utsette på tullingene fra Norge. Vi hadde det veldig moro den timen.

Senere på dagen spiste vi mat, og gikk til byen. Byen lå på andre siden av bukta og det tok oss gode 30 minutter å gå. Byen kunne by på mange fine butikker, Versace, Dolce & Gabbana og så videre, med andre bare merkebutikker, hvor en tennissokk koster 200 kroner og en t-skjorte cirka 1500. Vi handlet postkort og mat til den nette sum av ett Armanislips. Jeg og Åse satt litt igjen på en restaurant med utsikt over havnen. Jeg bestilte en dobbel espresso, og Åse hadde en Cola. Noen minutter etter at vi hadde blitt servert kom Gunnar for å hente oss. Jeg måtte derfor springe inn i restauranten for å få betale. Kelneren så rart på meg, og jeg gjorde en unnskyldning for min oppførsel og sa at min båt hadde kommet for å hente meg, derfor måtte jeg gå så prompte. Han nikket med engang forståelsesfullt, og presenterte meg regningen på 90 kroner. Jeg tipset 1000 lire.

Nok en interessant dag i min ferie er med det over.

Angående hjemreisen. I mai sendte vi ut en del brev til venner og kjente vi tenkte kanskje ville være med oss på eventyr. Tilbakemeldingen på disse har vært laber for ikke å si elendig. I hvert fall er stillingen slik at det kun er Maren, Harald og meg som skal ta båten opp fra Gibraltar. Det er ingen umulig oppgave for oss. Men jeg må si det slik at det hadde vært hyggelig med flere. Vi har fem behagelige køyer ledige, og to ubehagelige. De som leser dette, og kunne tenke seg og være med og seile en meget spesiell båt opp til Norge, vær vennlig å gi lyd. Det vil i utgangspunktet bli en guttetur, men det kan jo også bli trivelig. Vi tar sikte på å dra fra Gibraltar 15. juli, og ankomme Trondheim 10. august. Dvs. en rolig tur uten større sjanser, og vi er innstilte på å gjøre det så enkelt som mulig når det gjelder av og påstigning for eventuelt mannskap. Du er med dette invitert.

Dag 27 – 29. juni 1999

Harald

I dag hadde vinden endelig løyet noe og vi bestemte oss for å dra opp til Corsica til en by på vestsiden som heter Propiano. Gunnar hadde vært oppe i rett tid dvs. før klokken 0800, dratt inn og kjøpt brød, men måtte ta en ekstratur for å poste de kortene som var skrevet. I tolvtiden lettet vi anker og kom avgårde. Vi hadde fortsatt vinden rett imot og la kursen på innsiden av Maddelena og de andre øyene som ligger på nordsiden av Sardinia. Mens vi seilte på innsiden der fikk vi plutselig se et svært seilskip komme mot oss. Det var en skværrigget båt, men den hadde bare stagseil oppe. Den het Star Clipper og det så ut som om den var fra Hellas. Vi passerte den på nokså nært hold. Andreas hadde gjort klar to kanoner samt instruert Maren om hvordan det skulle hilses med flagget i relasjon til saluttene. De ble nok tatt litt på sengen, men da de hadde fått summet seg litt ble de med på en skikkelig hilsen slik det skal gjøres med firing og heising av flagg.

Noe senere kunne Grynet varsle om at det luktet varmt fra maskinrommet. Vi hadde da kommet ut i rom sjø og det var fortsatt en del tung sjø fra den vinden som hadde vært. Vi brukte nokså lang tid på å finne ut hva det kunne være og kom fram til at det måtte skrive seg fra eksosrøret. Det ble etter hvert nokså dårlig miljø i hele båten og vi bestemte oss for å dra inn til første havn på Corsica dvs. Bonifacio. Det viste seg å være både et hyggelig, spennende og sjarmerende sted. Vi fant oss et sted hvor vi la oss alongside ved en flytebrygge etter at det hadde vist seg å være for grunt for oss inne ved selve kaien.

Jeg gikk straks i gang med å avdekke årsaken til eksoslekkasjen, kjølte ned eksosrøret med vann og tok vekk isolasjonen. Deretter startet vi maskinen på nytt, men kunne ikke finne noen lekkasje. I dag tidlig opplevde jeg noe som skremte meg noe. Det var først i ettermiddag at jeg nevnte det for de andre, jeg regnet med at det skulle gå over av seg selv, men det gjorde jeg ikke. Det underlige var at da jeg sto opp i morges, så gikk nærmest alt rundt for meg. Jeg var så svimmel at jeg følte at jeg hadde problemer med å komme meg ut av køya. Senere gikk det litt bedre. Men da Gunnar og jeg skulle heise flagg inne på havna i Bonifacio, og jeg ble stående å se opp, kom fenomenet tilbake med full kraft og jeg måtte holde meg fast for å finne meg et sted å sitte. Som sagt så nevnte jeg for de andre og de stilte diagnosen, mangel på veske, så nå har jeg fått på så mye som mulig i håp om at dette skal bli bedre.

På kvelden var vi ute på restaurant og vi kunne med glede konstatere at både den franske vinen og det franske kjøkken er av en helt annen kvalitet enn det vi så langt har opplevd i Hellas og Italia. Men dyrt er det også her. Vinden har holdt seg utover dagen og kvelden og fortsatt fra den verst tenkelige retning for oss, nemlig fra vest. Etter at vi hadde spist og gikk tilbake til båten passerte vi en liten restaurant hvor det var levende sang og gitarmusikk. Grynet, Gunnar og Andreas gikk tilbake dit mens resten av oss hoppet i køyen. Selv er jeg som nevnt ovenfor ikke i den beste form.

Dag 28 – 30. juni 1999

Harald

Jeg var oppe cirka klokken 0730 og som vanlig hadde jeg meg en deilig stund for meg selv før de andre etter hvert sto opp. Jeg fikk også tatt meg en tur innover på havnekontoret før den siste kontingenten var oppe av sengen. Det var for å sjekke værmeldingen. Det var ikke noen oppsiktsvekkende ved den. Samme vind og samme vindretning, men det er et høytrykk i vestre del av Middelhavet som vil gi varmt vær i dagene som kommer.

En finsk båt hadde lagt seg bak oss i går kveld. De snakket svensk og de hadde mistet en rustfri stålstang til bomteltet sitt da de la til. Han spurte i går kveld om vi hadde noen som dykket om bord. Jeg, min tosk, svarte at det var det, og pekte på meg selv. Vi får komme tilbake til saken i morgen sa jeg. I dag tok han opp spørsmålet på nytt. Jeg var ikke i den beste form. Fortsatt noe svimmel og med en svak hodepine. Det var særdeles lite fristende å hive seg uti det noe forurensede vannet inne i havnen. Alle bortsett fra meg var innstilt på å ta en tur opp i gamlebyen som ligger oppe på toppen av knausen ovenfor havnen. Jeg ble sittende igjen. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg måtte kunne si at jeg var i for dårlig form til å dykke. Finnen drev med gummibåten og en liten paraplydregg og fisket etter stangen og jeg hadde litt vondt av ham. Det var vanskelig. Etter at han hadde gitt opp, gikk jeg bort til ham og spurte om han hadde sett stangen. Han hadde benyttet dykkermaske fra gummibåten. Jo, han hadde sett den, men hadde ikke fått feste på den. Dessuten var det for dypt til å dykke etter den, mente han. Den lå på godt og vel 6 meters dyp. Jeg sa jeg skulle hente den for ham. Det var jo egentlig ikke noe problem, det var bare så ulystbetont. Men jeg kastet meg uti, visste ganske godt hvor den lå, fant den med en gang, det var egentlig veldig lett. Du skal få en present av meg, sa finnen. Jeg sa at det var bare en fornøyelse og at noen present var ikke nødvendig. Men han kom med en present. Det var en ganske fin Leatherman som jeg nok skal få glede av.

Jeg har egentlig hele dagen vært innstilt på å dra i kveldingen. Litt ut på dagen kom vi imidlertid i gang med litt jobbing på båten og det gjorde meg godt. Vi fikk blant annet strammet opp mesanmasten og ikke minst rigget til storseilet med et rev inne. Det ble ganske bra så vi skal nok få stor glede av det. Noe senere tok jeg og Andreas en tur inn til havnekontoret og sjekket været. Fortsatt det samme. Vi dro også innom en skipshandler på andre siden av sundet. Jeg hadde vært der tidligere og kjøpt noe lakk og et filter til motoren. Han virket noe norsk i utseende og vesen og i dag kunne jeg ikke dy meg for å spørre om ikke hans forfedre bodde i Normandie, hvilket jeg fikk bekreftet. Jeg kunne selvsagt ha fortalt fyren at han egentlig var norsk, men unnlot å gjøre det. Vi kjøpte noen pensler og rent tilfeldig fikk vi også tak i skriveren til en barograf som vi har om bord, men som ikke har fungert på en stund. Da vi skulle gå så vi at de også hadde noen elegante lanterner, så vi gikk inn igjen. Det ble til at vi kjøpte en styrbord lanterne. Liten og nett, men kanskje gjør den sin nytte. Etter at vi kom tilbake til båten fikk vi lagt på et strøk med både svart hvit og grønn maling på babord side, samt festet skansekledningen som hadde løsnet på enkelte steder. Arbeidsoppgavene medførte at jeg kom i bedre form og ble ikke svimmel enda jeg lukket øynene da jeg tok meg en dusj etter avsluttet arbeidsøkt. Det er besluttet å vente til i morgen med å dra.