S/J Lyna

Dag 92 – 30. august 1998

Harald

---

Da vi gikk til køys i går kveld hadde vi fortsatt en sørvestlig bris som sto inn i bukten. En nokså uvanlig vindretning som hadde snudd til det vanlige, den nordlige da jeg sto opp i morges. Selv om også Grynet sto opp nokså tidlig, så er det en meget avslappet stemning ombord. Det er ikke den samme spenningen lenger. Vi begynner å bli temmelig trygge med hensyn til det meste. Jeg drømte riktignok om at vi dregget i natt, men heller ikke mine mareritt er det den samme farten over, det var i drømmen for så vidt greit at vi dregget, vi har gjort det før og det skulle nok ordne seg. Den friske brisen fra nord sto ut av bukten som vi lå i og vi hadde litt skvalpesjø rundt båten. Morgendukkerten var følgelig ingen selvfølge, men jeg fikk meg da en dukkert før vi dro.

Gummibåten er fortsatt et problem. Ikke bare har vi fortsatt en lekkasje i det ene sidekammeret, men ventilene i akterkant er fulle av smuss slik at den var halvfull av vann da jeg entret den for å klargjøre den for dagens seilas, dvs. heise den opp i davitene bak. Tok noen turer rundt på havnen for å lense den for vann. Båtene som ellers lå i samme bukten fikk jeg sett nærmere på i dag. De fleste av dem var leiebåter, dvs. at de fører gresk flagg i hekken, og med mannskapets nasjonalflagg under babords saling. De fleste av dem dro før vi kom av gårde.

Jeg hadde sjekket med piloten før vi dro av gårde og vi tok sikte på å dra til Paros og da til hovedstaden på øya, Pariokia, som ligger på nordvestsiden, med god beskyttelse mot Meltemien som hadde kommet tilbake. I og med at vår kurs for dagen ble sørvestlig, lå det an for å seile med skværsegl og breifokk, et opplegg som vi er blitt nokså glad i med akterlig vind. Etter at ankret var berget, var det nokså snart gjort å få opp begge seil. Lyna har tidligere klart å holde kursen med autopilot med disse seilene opp, men i dag fungerte det ikke til tross for at vi holdt brukbar fart 4 - 5 knop. Etter en times seilas ble derfor motoren startet for å hjelpe autopiloten, og vi holdt ca 7 knop de ca 25 n.m. ned til Paros. Vel inne i bukten ble det plystret på oss fra havnemyndighetene idet det så ut som vi ville komme i veien for en av de mange fergene som hele tiden ankom. Vi tok ikke anmodningen fra dem til følge, men holdt vår kurs opp mot bukten nord for molohavnen. Det gikk bra. Etter at vi hadde ankret hadde vi en badeseanse med fallet til breifokka som utgangspunkt. Det vil si at vi fester båtsmannsstolen i fallet og slenger oss ut fra baugen. Andreas og jeg forsøker idet vi slipper taket i båtsmannsstolen forskjellige øvelser som stort sett skaper latter hos de som ser på, tar sikte på trippel tullup, men det ender med mageplask.

Vi har ikke vært i land i dag eller i kveld. Middagen, spagetti, ble tatt ombord og etter en dupp har vi hatt kaffe avec med flere runder spardame hvor Grynet ble vinner og hvor Andreas etter en meget god start endte på sisteplass, hvilket ga foranledning til en god del muntre bemerkninger, ikke minst fra min side.

Vinden har nå gitt seg, det er litt etter midnatt, jentene har funnet køya og jeg er i ferd med å følge etter. Andreas er blitt den største nattrangleren av oss. Han har funnet seg et program på Tv og skal ta over på PC’en og legge inn bildene og sende dagrapporten før han finner køya. Slik det nå ligger an, blir vi kanskje liggende her i morgen for å se litt nærmere på øya og byen. Vi har fått i oppdrag fra Stein Arne og Randi å gjøre litt stas på deres hotellvert fra i sommer.

Dag 93 – 31. august 1998

Harald

---

Dagen ble en hviledag. Vi ble liggende for anker i den samme bukten. Selv om har har hatt nydelig vær hver morgen, har morgenbadet ikke blitt en fast rutine. Det har nok sammenheng med at en lav sol og godt med vind ikke har gjort det tilstrekkelig fristende, men det har også vært forhindret av en tidlig avreise. I dag ble det imidlertid morgenbad på både Maren, Grynet og meg, ja faktisk to. Etter en bedre frokost rigget vi oss til for å se nærmere på byen. Første post var å dra innom hotellverten til Stein Arne. Maggina het stedet og det var lett å finne. Det er vel mer tale om et pensjonat. Vi hadde med oss en flaske Lysholms Aquavit med en hilsen fra familien Steine. Det var hyggelige folk. Hotellverten, Andreas, inviterte på en kopp kaffe og vi snakket litt om løst og fast. Da han fikk høre at vi aktet å legge igjen båten i Patras, opplyste han at han hadde en betydningsfull venn i Athen som også hadde båt og den lå i en marina som var mye bedre og tryggere. Han mente også at vi burde sette båten på land, det ville være det beste. Han var nok inne på et felt som han kunne mindre om enn hotelldrift. Mye av tide gikk imidlertid med til å forsøke å ringe denne vennen i Athen, men han lyktes ikke. Det ble derfor avtalt at vi skulle komme innom igjen senere på dagen kl. 1730.

Inne i byen var vårt første oppdrag å veksle inn våre tyrkiske penger. Det skulle vise seg at det ikke var enkelt. Vi ble henvist fra sted til sted, til slutt havnet i nasjonalbankens avdeling. Men heller ikke der ville de veksle, det ble sagt at vi måtte dra til Athen for å veksle de tyrkiske pengene, så vi måtte gi opp det prosjektet og i stedet gjøre bruk av en minibank. Etter at det var ordnet ønsket Grynet, Andreas og Maren å rusle litt rundt i byen, mens jeg ville ombord igjen. Vi hadde lagt igjen gummibåten på stranden for at den ikke skulle fylle seg med vann. Før jeg dro ut tok jeg ut dørkplatene og fikk renset opp og løst det problemet. Etter at jeg var kommet ombord gjorde jeg også et nytt forsøk på å tette gummibåten, ikke med lim, men med Akryl fugemasse.

Andreas måtte ringe ut til båten for å si fra at de sto og ventet. Avstanden inn til stranden er ikke all verden, men vinden sto innover og jeg hadde ikke hørt dem. Kl. 1730 dro jeg pånytt inn til Andreas med pensjonatet som da fikk kontakt med sin venn i Athen. Det ble avklart at den først nevnte havnen var uaktuell, men det ble foreslått nok en ny marina som jeg har fått adresse og telefonnr. til. Kl. 20.00 dro vi inn for å spise samt for å se litt på byen på kveldstid. Etter å ha spaser litt i gaten og sett i butikker, endte vi på en kinarestaurant, hvor vi fikk meget god mat. Kaffe kunne vi imidlertid ikke få der og vi tok sikte på å stoppe et sted på veien ut til der vi hadde lagt gummibåten. Maren forslo imidlertid at vi skulle dra ut, ta oss et nattbad og lage oss kaffe ombord. Det ble til at vi valgte det. Nattbad ble det på Maren og meg, man kaffen droppet vi, klokken nærmet seg midnatt og vi hoppet til køys.

Dag 94 – 1. september 1998

Harald

---

Vi hadde egentlig tenkt å dra utpå dagen i dag, men stemningen for å dra var ikke høy etter at Andreas sto opp og varslet om at det var meldt nordvestlig kuling på tv i natt til i dag. Siden dette innebar at vi ville bli en dag senere avsted til Patras, ble vi enige om at vi skulle gjøre en innsats på båten slik at vi derigjennom sparte tid når vi kom til Patras. En viss vinterklargjøring må også gjøres der. Grynet gikk i gang med olje alt treverk der lakker i løpet av sommeren hadde blitt tært bort. Flere steder var treverket så tørt at oljen, en slags teak-brigthner forsvant i samme øyeblikk som hun la den på. Maren gikk løs på oppgavene med å tilpasse fallene og feste dem med sin spesialknute, en diamantknop, under naglebenkene. Andreas skiftet nytt klofall i mesanen. Etter nærmere vurdering hadde vi komme til at det var unødvendig og bare prakk med fall på den ene side og strekkfallstalje i den andre enden av fallet. Mesanen er såpass lett at vi strekker den lett uten strekktalje. Det er forøvrig skjeden vi bruker den på storseilet også. Selv fikk jeg meg et par timer i båtsmannsstol oppe i mesanen. Etter at vi like før vi dro hadde festet rennemærrer (det tar for lang tid å forklare hva det er) i det øverste beslaget, toppseilbeslaget, merket vi at rennemærrene (en på hver side av båten) ble slakkere og slakkere. Jeg antok at det var beslaget som var dratt litt nedover masten og det har vist seg å være riktig. Vi har hatt en del turer opp i mastene underveis for å løse opp vimpel og flagg som har huket seg fast. Det viste seg at alle beslagene var blitt romme og alle ble følgelig banket tilbake på plass og dratt godt til.

Senere på dagen dro Grynet, Maren og jeg inn på stranden en tur mens Andreas ble igjen ombord. Etter bading dro jentene for å handle mens jeg ble sittende igjen med min cowboy pocket som jeg nå har kastet meg over. Planen var at vi skulle dra når vi kom ombord igjen, men det blåste like godt, kanskje mer og det ble besluttet å vente til kl. 0600 neste dag.

Dag 95 – 2. september 1998

Grynet

---

Harald var oppe kl. 0600 i dag, da vi hadde planlagt å dra, men det blåste fortsatt, kanskje til og med litt mer enn i går, så det ble ingen tidlig seilas. Etter å ha sett litt på været køyet han igjen og vi ligger fortsatt på Paros. Andreas og Maren tok en tur på land, Andreas for å klippe håret og Maren for å bruke noe mer av mammas greske penger. Vinden var ikke i vår retning, så vi besluttet at vi tar en dag og en kveld til her på i Paros. Mannskapet ville heller ha mammas mat enn gresk salat, tzatsiki o.s.v. så etter å ha spist biffsnadder med chips drog vi på land , fikk milkshake og banansplitt og var godt fornøyde. Maren og jeg hadde tidligere tatt en fotur på land for å se litt av Paros. Øya er trivelig med nydelig strand, men etter å ha seilt med LYNA i 2 mndr. vil jeg anbefale andre øyer en Paros til mine venner. Her finnes utrolig mange greske øyer med mer sjarme enn disse øyene som vi alle kjenner fra diverse turistbrosjyrer. Nå i skrivende stund sitter "guttene" og ser på film på TV og jeg er i ferd med å ta et natt bad.

En god natt til alle hjemme. En spesiell hilsen til Birger Svendsensen. som vi vet følger oss på kartet, noe som vi synes er veldig hyggelig siden han er en av de få Trondheimsseilerne som har seilt sin egen båt ned til Spania fra Trondheim.

Dag 96 – 3. september 1998

Harald

---

Jeg hadde håpet vi skulle kunne dra i dag tidlig, men Meltemien blåste like sterkt som tidligere og hadde dreid ytterligere en tanke på nordvest, dvs. vi ville få den enda mer imot. Jeg purret følgelig ikke resten, men satte meg på dekk for å nyte morgenstunden og soloppgangen. Jeg tenkte med meg selv at det ville være for galt å legge av gårde i denne vinden når vi nå hadde ventet i to døgn på at vinden skulle gi seg. Vanligvis blåser denne vinden to til tre dager i slengen og da skulle det nå være bare et døgn igjen til den ga seg. Det var et resonnement som resten var enig i. Det ble følgelig besluttet at om vinden ga seg til kvelden, så skulle vi dra da og under enhver omstendighet dagen etter. Vi har det veldig bra her. slapper godt av og koser oss. Vi har også tid nok, så hvorfor stresse med å dra. Grynet og Maren dro inn med det vi hadde av skitene klær, mens jeg og Andreas tok oss av oppvasken og rydding ombord. Da de som tilbake rigget vi oss til å dro inn på stranden for å bade og lese nye norske avviser som Grynet hadde kjøpt. Kl. 1800 dro vi ut igjen, skiftet på oss og dro inn for å hente klærne som var levert til vask samt for å spise. Is til isboksen fikk vi også ordnet med. Vi var også innom en svensk båt som ligger i marinaen og som har mulighet for mer pålitelig værmelding enn vi. De kunne opplyse at vinden skulle løye neste dag. Grynet hadde gjort avtale med han på vaskeriet at han skulle lytte på væremeldingen for oss, og da vi kom for å hente klærne var det nokså tydelig at det hadde han glemt, men det ville han ikke innrømme. Da vi spurte hvordan været ville bli, svarte han "same as to-morrow. Det ble av meg senere tolket som en helt idiotsikker værmelding. Vel ombord, ble det en skikkelig runde med spardame, som Andreas vant helt suverent med minus 250 poeng, mens vi andre lå på minus ca 250 poeng.

Opprinnelig hadde vi tenkt å seile fra Paros til Kithnos, en seilas på bare ca 40 n.m., men ettersom vi nå har ligget her så lenge, er det mulig vi drar lenger når vi først er i gang. Kithnos er en lite kjent øy uten noen egentlig havn. Sentret på øya ligger midt inne på øya og det er bare et par naturhavner som er brukbare. Det er nesten ikke turister på øya, så den har sett litt fristende ut. Vi får se hva morgendagen bringer.

Dag 97 – 4. september 1998

Harald

---

Vi får se hva morgendagen bringer skrev jeg i går, og det var bra. Dagen startet med nydelig vær og en bris fortsatt fra nordvest. men jeg fikk Andreas opp kl 0730, og vi heiste seil inne på havnen. En annen båt hadde lagt seg for anker over vårt så vi hadde litt problemer, Andreas måtte gå ut på baugspydet og skyve den unna for at vi skulle få lettet vårt anker, og da ordnet det seg. Deretter seilte vi vakkert ut av bukten. Da vi kom utpå var det mer sjø enn vind og vi måtte hjelpe til med motor. Vi hadde en lang seilas foran oss. Vi hadde gitt opp å stoppe på Kithnos, Grynet ville til Hidra eller Idra som den også kalles og det er ca 86 n.m. fra Paros. Men det ble en nydelig seilas. Sjøen roet seg etter hvert og det ble fint føre for Lyna. Vinden snudde i løpet av dagen og kom fra sør. Andreas fant køyen igjen straks vi var ute av bukten og jeg hadde båten alene i fire timer til Grynet og Maren dukket opp. Andreas hadde sovet dårlig om natten og dukket ikke opp igjen før kl. 16.00. Da tok jeg meg en liten dupp frem til kl. 1900, men fortsatt var det et stykke igjen. Det ble mørkt før vi nærmet oss havnen på Hidra og jeg var forberedt på at det var fullt. Vi kalte ikke opp havnemyndighetene før vi dro inn. Det ville etter min oppfatning være håpløst, vi ville bli avvist. Inne i havnen gikk vi først inn til der hurtigbåten hadde lagt til, og fikk beskjed om at der kunne vi ikke ligge, men hvor som helst ellers. Vi fant en aldeles utmerket plass utenfor den beste restauranten og det var selvsagt merkelig at den skulle være ledig, men vi la til helt oppe i bordene til de som satt og spiste. Etter en ankerdram fikk vi beskjed om at heller ikke der kunne vi ligge. Men både havneassistenten og en annen tykk person som vi antok var en fisker, var meget behjelpelig og vi ble henvist til å legge oss utenpå en "annen sjørøverskute" med anker forut og tamp i land, hvilket vi gjorde. Andreas ville ha en stund for seg selv ombord, mens jeg, Grynet og Maren gikk i land. Dette er en fantastisk plass, en av de nydeligste jeg har sett. Jeg tror ikke det er billig her. Det er nok hit mange athenere drar med sin båt i helgene, men det kan jeg godt forstå, det er en meget intim havneby, landsby, med trange smug og meget vakre og hyggelige spisesteder. Grynet bestilte en meget god kjøttrett som jeg hjalp henne litt med. Maren bestilte tzatstki og jeg en kaffe med Metaxa. Deretter tok vi en halv flaske hvitvin på en annen restaurant hvor de spilte levende gresk musikk. Meget bra. Havnen her skal vi se om vi kan få tatt et bilde av i morgen. Om vi blir her en dag får vi se.

Dag 98 – 5. september 1998

Andreas

---

Jeg stod opp klokken 1000 for å hente meg noe å drikke. Tanken var å legge seg igjen, men den gang ei. Båtene bak oss skulle dra, så vi ble pent nødt til å flytte oss. Vi lot ankeret være å kjørte oss midt ute i havnen. Cabincruiseren som skulle gå hadde tydelige problemer med å få opp ankeret sitt. Piloten som beskriver havnen sier at skal man ligge stern too her er man dømt til å få opp mer enn ett anker. Det ble klart at vi måtte opp med vårt. Da jeg fikk ankeret opp i vannflaten hadde vi fått med to plog anker på ca. 30 kilo pluss kjetting, og en gammel stor kjetting. Det var en riktig fin vas. Vi tok ett tau i den store kjettingen slik at vi kunne slippe ankeret løs fra den, men det var ikke nok da det ene ankeret var surret to ganger rundt kjettingen og vårt anker. Jeg hoppet ned på ankeret og studerte floken nøye, det var klart at her måtte jeg uti vannet for å knyte det hele opp. Jeg tok tak i cabincruiserens anker som heldigvis var lett, og førte det rundt, opp og ned til det var løst. Etter dette var det bare å sleppe ankeret vårt til vi var fri og kunne knyte vasen fri. Jeg så at det fortsatt var en fin floke igjen, men det fikk bli noen andres problem. Dette høres ikke så vanskelig ut, men med sjø fra ferjer som kom og gikk, folk som ropte, en tulling i rød robåt og en del andre stressfaktorer var det en vanskelig oppgave jeg utførte perfekt. Havnen var trang og det var liten plass og manøvrere på, men vi fikk tilslutt lagt oss pent på plass, og kunne derfra se på andre som hadde det samme problemet. Harald sa " der ser du hvor mye bedre det går hvis du gir faen i alle som står og roper og tror de vet bedre". Vel, slik våknet jeg i dag.

Grynet

---

Etter alt strevet med flytting og anker besluttet vi å ta en spasertur inn i byen. En by uten biler, uten mopeder med bare muldyr. Vi rotet oss inn i bykjernen og fant både bokhandler og baker (bakeren kan du lukte deg frem til ) det lukter aldeles herlig, men dessverre har de svært lite grovt brød. Vi begav oss opp till øyas utsiktspunkt for å kunne få tatt noen fine bilder av Lyna. Det minnet litt om Santorini med masse trapper og alle disse muldyrene. Artig liten by, jeg fikk kjøpt meg en kjole ( vet ikke om den er like festlig nå jeg kommer hjem). Da vi endelig kom tilbake til havnen for å handle mat var det siesta. Vi ble litt ubesluttsomme, satt på taverna med øl og milkshake. Så ble beslutningen tatt, vi drar. Nå ligger vi i en aldeles nydelig bukt, med en liten taverna og flere båter med landtau og anker forut. Det er 25 grader i vannet og nesten blikk stille, vi har tatt nattbad, kl. er 2400 gresk tid. Det er nesten for godt til å være sant.

Dag 99 – 6. september 1998

Harald

---

Før jeg går inn på dagen i dag, må jeg tilføye litt til gårsdagen. Denne øya, Idra, er som nevnt bilfri, bortsett fra en lastebil jeg så tidlig på morgenen. Men den er ikke bare bilfri. Det er ikke tillatt med noen motorferdsel, og det innebærer at det heller ikke er motorsykler eller mopeder. Øya har nokså bratte fjellsider og er nokså uveisom slik at sjøveien fra gammelt av har vært den mest brukte, og det er fortsatt tilfellet. Det har blant annet medført at behovet for personfrakt som man finner i byer, på Hidra er løst ved at man har en god del taxibåter. Disse er ikke ulike sundbåtene i Kristiansund. Men med en helt annen fart, i hvert fall over 20 knop. Vi oppdaget dem i går kveld da vi kom i mørket inn mot havnen. De har alle sammen et iltert blinkende gult lys og vi så mange av dem i full fart i alle retninger. Vi stusset da på hva det kunne være. Men noe fraktbehov er det også på land og dette løses på gammel måte, nemlig på eselryggen. Rundt århundreskiftet var øya meget betydningsfull som følge av den store handelsflåten den disponerte og øyas dyktige sjøfolk. Det sies at frigjøringskampen som endte i 1912 ikke ville ha blitt vunnet uten at Idriotene med sin flåte hadde deltatt med slik dyktighet.

Vi kom oss som sagt sent avgårde og vurderte en stund å dra helt fram til Korinthkanalen, men da ville vi ikke ha fått noen kveld og vi ville nådd målet etter at det ble mørkt. Så da vi dro forbi en av de siste øyene før Korinthkanalen, sa jeg til Andreas at her skal det visstnok være en havn. Etter hvert som vi rundet så vi at det lå båter der og det ble til at vi snudde. Jeg har tidligere snakket om hvor vanlig det er å legge seg "stern to" her i Middelhavet, først og fremst inn til brygge. Her lå alle på den måten med en akter- eller fortamp rundt en sten på land. Vi la oss også slik med tampen rundt et tre et stykke opp fra vannet. Det var en eventyrlig vakker plass. Grønn, fin furuskog på land og en sjø så klar at du lett så ned på 12 meters dyp. Jentene fikk seg noen kvelds- og nattbad. Jeg var i så dårlig form at jeg hoppet til køys etter at vi hadde spist. Den dårlige formen besto av en hodepine som hadde plaget meg hele dagen, samt at jeg på et eller annet tidspunkt har løftet feil, slik at jeg er blitt så stiv i ryggen. Går rundt som en 90 åring, krumbøyd og med hendene vendt bakover som en pingvin. Jeg har opplevd det før og vet at det ordner seg, men jeg vet også at det kan ta tid. Passer dårlig nå som det er så lite mannskap ombord.

Vel, dagen i dag startet tidlig, slik vi var enige om. Jeg var oppe klokken 0630 og hadde gleden av å bli vekket på nytt og på nytt av en meget ivrig hane inne på land som kaklet hele tiden helt til vi dro. I går hadde vi fått et problem med kjølingen av eksosen. Det var bare så vidt det piplet vann ut. Jeg visste hva årsaken var. Gress og andre ting som hadde gått gjennom silen på utsiden, gjennom pumpa, hadde stoppet seg til i innløpet til eksosen. Det nye rustfrie eksosrøret ble bestilt med en sil der vannet skal inn. Denne silen er blitt for trang. Dette måtte jeg demontere og forsøke og løse opp før vi dro. Jeg lyktes sånn passe. Fortsatt har vi et problem med clutchen hvor det samler seg olje som må lenses ut hver gang vi er i havn. Det dreier seg om en halvliter som jeg fyller over på en plastkanne som etter hvert blir full.

Kl. 0730 vekket jeg Andreas og vi kom oss av gårde uten problemer. Nesten synd, så vakkert som det var der. Det var bare ca 18 n.m. til kanalen så vi var fremme kl. 1100, og kl. 1200 ble det åpnet for oss og vi fikk sett den 3 n.m. lange kanalen i dagslys. Vi tok mange bilder med alle kameraer. Nå er vi på vei videre mot Patras hvor vi regner med å være ca kl. 2200 i kveld.

Andreas

---

Korint-kanalen ligger innerst i en lang fjord, ca. 80 nm. Fjorden er bred og dyp, og den er helt fri for navigasjons farer. Ganske lik Trondheimsfjorden, når jeg tenker meg om. Da vi kom ut av Korint-kanalen var det bare å gi full gass mot Patras. Jeg sier "full gass", for det var ikke et eneste vindpust. Det var overskyet, men likevel en trykkende varme, det var godt og slippe den brennende middelhavssolen for en dag. Dette fine føret satte oss i humør til å arbeide litt ombord. Vi fant fram sandpapir og lakk, og fikk gjort ganske mye før dagen var omme. Best som det var, kom en flokk niser bort til båten. Tyve, kanskje tredve i tallet. En av de bestemte seg for å følge oss et stykke, og da ble det mulig for oss å studere den. Nærmere studier av pattedyret gjorde oss usikre på om det i det hele tatt var niser det her var tale om. Hvalen var grå med hvite spetter, og den hadde et stort, rundt hode. "Delfin" sa mor. "Hai" sa far. Det var vel verken eller. Vel framme i Patras ble vi tildelt plass ytterst på den første flytebrygga. Vi ble hjulpet av noen karer fra nabobåten i det vi la til. Som takk for hjelpen inviterte vi de ombord på aquavite. De ble en sen kveld sammen med våre nye italienske venner.

Dag 100 – 7. september 1998

Harald

---

Det ble temmelig sent i går og besøket av våre nye italienske venner medførte at det ble konsumert mer vin enn vanlig. Følgelig var det ingen som var tidlig oppe. Grynet vekket meg kl. 0930 for at jeg skulle ta imot Takis, agenten vår, som hadde varslet sin ankomst da. Han kom imidlertid ikke før kl. 1100. Etter hvert som det ble liv i folket ombord, startet vi også med klargjøringen av Lyna. Maren fikk malt den skutesiden som lå inn mot flytebrygga, Grynet og Andreas fikk pusset og lakket på dekk på samme side og jeg startet med motorrommet. Olje ble skiftet på motoren, rydding og vasking. Vi gikk oss en tur og vurderte de to alternative plasseringene av Lyna som vi hadde fått og bestemte oss for den nordlige delen av havnen. Samtidig var vi også innom yacht-butikken og fikk kjøpt tauverk, skikkelig trosse, samt mer lakk og det vi ellers trengte for å sette Lyna i stand for vinteren. Takis kom innom med is til isboksen og hadde samtidig med seg et eksempel på de kontraktene han inngår når han tar hånd om båter.

Utpå ettermiddagen ble vi av våre italienske venner, invitert på spagetti som vi skulle innta ombord i Lyna. Skipperen og eieren hadde dratt tilbake til Italia så det var bare mannskapet, Antonio og Marco, som var tilbake. Det ble avtalt middag kl. 2000 fordi jeg skulle i Rotarymøte kl. 2115. Det var nydelig spagetti. Den het noe sånt som Spagetti Putanese, hvilket betyr "Horas spagetti."

Det er tre Rotaryklubber her i Patras, den jeg skulle i idag var den nest eldste. Det var det første møtet etter sommeren og det var ikke som mange som møtte. Det var nesten ikke noe program, bare prating og servering av mye mat, hvilket passet dårlig for meg som nettopp hadde spist et stort måltid. Men jeg fikk byttet flagg og fikk skyss tilbake til båten. Antonio og Marco var fortsatt der og vi ble sittende og prate til langt over midnatt, avbrutt av en sekvens hvor vi måtte flytte båten. Vi hadde nemlig fått beskjed om at det tidlig neste morgen kom en 80 fots seilbåt som skulle ligge der vi lå. Vi kunne bare ha flyttet oss innover på flytebrygga, men vi snudde Lyna samtidig, slik at det skulle være klart for maling av den andre siden.

Dag 101 – 8. september 1998

Harald

---

Det ble ikke så veldig tidlig start i dag heller for også i går ble det en sen kveld. Men jeg hadde avtalt med Andreas og Maren at vi skulle starte klokken 10.00. Selv om de ble vekket da tok det en time før det ble liv i dem. Dagen har i det vesentligste gått med til klargjøring og maling. Det har vært en del tvil med hensyn til hvor vi skulle legge båten. Etter at vi snudde den ligger vi nå med baugen inn mot land og helt innerst på flytebrygga. Takis kunne fortelle oss at han hadde snakker med harbour-master og at han i utgangspunktet ønsket at vi skulle ligge på denne flytebrygga. Men muligens på andre siden dersom det var dypt nok. Vi sjekket det og det gikk ikke. Følgelig startet Andreas med å gjøre i stand fortøyninger beregnet for der vi lå. Dvs. vi trakk Lyna litt lenger inn mot land slik at baugspydet nå rekker nokså langt inn på land. Derfor har vi merket martigalen med en rød bøye for at folk ikke skal gå seg på den. Den andre skutesiden ble malt i løpet av dagen og hyttetaket og rekksplatten fikk sitt andre strøk med lakk. På ettermiddagen måtte jeg ta meg en liten strekk. Det er tungt å holde på i maskinrommet med den ryggen som jeg har for tiden. Grynet og Maren dro til byen for å finne fødselsdagspresang til Andreas.

Andreas vekket meg klokken 2100 slik at jeg kunne rekke det andre rotarymøtet som startet kl. 2130. Jeg var nokså uopplagt, men kom meg av gårde. Det var klubbens andre møte etter sommeren og det var anledning til å ta med seg familien. Jeg ble sittende sammen med kommende presidents kone og hennes sønn. Selve møtet fikk jeg ikke så mye ut av. Det var gresk for meg. Jeg fikk imidlertid forklart at det var et foredrag om den arbeidsløsheten som har oppstått i Patras etter at flere hjørnestensbedrifter har måttet oppgi å drive. Jeg kom tilbake til Lyna igjen kl. 0000 og vi ble sittende og ta et par glass vin i den nydelige, varme natten.

Dag 102 - 9. september 1998

Harald

---

Det var Andreas sin fødselsdag. Selv om vi startet feiringen av den allerede i natt, tok vi opp feiringen idag med kaffe på sengen og flere burdagssanger med trekkspill etter at alle var kommet seg opp. De helt store presangene var det nok ikke til Andreas denne gangen og heller ikke det helt store traktementet. Etter hvert kom vi oss i arbeid med båten igjen. Jeg kan ikke nevne alt som vi har fått utført og det har vel ikke all verdens interesse heller. Men når en skal forlate båten for flere måneder, blir det en del oppgaver som må løses for at en skal kunne dra hjem med sånn noenlunde god samvittighet. Bare det å rydde opp og få ting på plass og vekk fra dekket er litt av en jobb. To gummibåter og en redningsflåte, stoler og bord for å nevne noe. Maren har tatt hånd om fenderne og festet disse med nytt tauverk med heveslange rundt tauet igjen slik at verken båt eller tauverk skal slites så mye.

Etter endt økt, dvs. ca kl. 2100 dro vi på en restaurant nokså langt vest for sentrum av Patras og hadde oss et bedre måltid i anledning Andreas sin 22 årsdag. Det ble middels vellykket. Ikke bare fordi maten ikke var spesielt god, man kanskje også fordi vi ikke var tilstrekkelig sultne eller kanskje litt matleie.

Dag 103 – 10. september 1998

Harald

---

Dette er den siste hele dagen her i Patras før vi drar tilbake til Trondheim. Maren har fått billetter til et fly som går til Oslo kl. 1200 i morgen. Grynet, Andreas og jeg har fått billetter til et fly som går via Wien til Oslo senere på dagen. Andreas vil følge med Maren med første bussen inn i morgen tidlig og Grynet og jeg vil komme etter litt senere. I dag har jeg sammen med Takis og fått ordnet det formelle, dvs. betalt havnen for plassen her i vinter. Vi vil vel komme til å ligge her i 8 - 9 måneder, men systemet er slik at dersom du gjør avtale om å ligge her et helt år og du betaler på forskudd, så får du 50% rabatt på leiesummen, så for oss lønner det seg altså å leie for et helt år. Vi har også hatt Takis og hans medhjelper, som også heter Andreas ombord og gått gjennom det som jeg ønsker en daglig sjekk av, samt laget en inventarliste for båten. Havnesjefen, som Takis ikke har så mye sans for, er tidligere basketballspiller og har ikke så mye erfaring fra båtliv. I dag hadde han kommet i tanke for at vi kanskje ikke burde få ligge der vi har rigget oss til allikevel. Etter mye diskusjon ble han med bort til Lyna og så på fortøyningene og det ble til slutt akseptert. Men jeg måtte skrive under på en erklæring hvor jeg sa meg ansvarlig for enhver skade som Lyna måtte påføre havnen hans. Jeg tror det skal går bra. I skrivende stund sitter vi og slapper av etter dagens strev med litt vin og vi skal snart gå til køys, klokken er 0145 og vi skal tidlig opp i morgen.