Strekning

Dag 72 – 10. august 1998

Harald

Jeg startet dagen med å forsøke å kontakte en elektriker ved navn Papadopolos på telefon, men oppnådde ingen kontakt. Hotellet jeg ringte fra henviste meg til et havnekontor, hvor jeg satt og ventet i en time før min tolmodighet var oppbrukt. Vår venn, fiskeren, drev og hjalp en båt ved siden av oss med å få rettet ut en propell som var ødelagt. Venner av ham kjørte meg til et elektrisk verksted hvor de skulle se på dynomoen. Jeg skulle komme tilbake der kl 1900, hvilket jeg gjorde. De kunne fortelle at dynomoen ikke lot seg reparere og jeg ba dem bestille en ny fra Athen sendt ekspress.

Har idag hatt kontakt med Terje som har mottatt min mail om våre planer. Han skulle gjøre undersøkelser med hensyn til fly til Athen. Det hele virket nokså usikkert. Barn som skulle begynne på skolen og oppgaver som hadde med firmaet å gjøre medførte at jeg er i tvil om de får til å komme en tur. Jeg lovte å undersøke litt med hensyn til kommunikasjon mellom der vi kom til å bli liggende omkring den 15.8 da de tok sikte på å komme.

Det ser for øyeblikket nokså usikkert ut om vi kommer oss til Istanbul i sommer. Jeg har vært nokså opptatt på å nå målet for reisen, men nå ser det som sagt usikkert ut. For det første er vi blitt liggende her på grunn av dynamoen. Dernest har avreisen til ungdommene medført at vi ikke kunne satse på å seile opp til Istanbul på grunn av avreisedatoer. Etter at ungdommene nå har reist, skulle vi for så vidt være fri igjen, straks vi har fått ordnet dynamoen. Men heller ikke det er så enkelt. Terje Svendsen har satt som vilkår for å komme at vi holder oss på gresk side, så vi blir i hvert fall her i gresk område til de ev. har kommet ombord.

Det har helt siden vi dro vært enkelte som har foreslått å legge båten igjen her i Middelhavet et sted. Jeg har ikke vært særlig stemt for det, men har heller ikke sette helt bort ifra at det kunne bli aktuelt. Nå er det ganske aktuelt. Andreas har lite lyst på en strevsom hjemseilas med bare oss to ombord. Det er ingen som har meldt sin interesse for å være med å seile båten hjem. Men jeg kvier meg for å legge båten igjen her. Lyna er nokså spesiell og jeg vil ha problemer med å overlate henne til noen som ikke kjenner henne og vet hva som bør passes på for at hun ikke skal bli påført skade eller ev. synke på grunn av at pumpene ev. måtte svikte. Vi har allerede fått en del tips om aktuelle steder. Patras på andre siden av Korinthkanalen, Marmaris på tyrkiakysten, Marmara oppe ved Sithonia samt også et sted på spanskekysten. Vel, vi er innstilt på å gjøre undersøkelser om disse steden i de kommende første ukene.

Erlend

Erlend Torsen demonstrere høy sigarføring, stilige klær
og eksklusive vaner.
Bildet er tatt av en paparazzi på øya Skiros. (Andreas)

Nå er det siste kvelden ombord og vi har alle kost oss med god mat, god drikke og mye kortspill. Noen av oss har bestemt oss for å gå rundt, så vi sitter nå og snakker og tuller. Grynet har lært oss sine fancy kortspill (noe jeg tapte bittert i), men jeg var suveren i rund-mattis. Det er på tide å si adjø og farvel. Det har vært en hyggelig tur, litt sjøgang, noen slitte hender, men for det meste bare frys og gammen. Jeg og Andreas har vært i vårt ess som vanlig, stilige klær, eksklusive vaner og høy sigarføring (akkurat som dere kjenner oss hjemme i Trondheim). Ellers vil jeg hilse til alle venner og kjente, og vi snakkes så snart jeg kommer hjem til Trondheim.

Dag 73 – 11. august 1998

Harald

Avskjed utenfor OLYMPIC AIRs kontor på Limnos

Vi for si at dagen startet tidlig. Erlend T, Erlend U, Kristine og Grethe hadde fått billetter på et fly til Athen ca. kl. 0500 og vi ble alle med til busstasjonen. De fleste hadde ikke sovet noe som helst på forhånd, men jeg hadde fått meg en liten dupp. I går kveld hadde vi en meget hyggelig kveld. Først var vi ute og spiste alle sammen, pyntet og fine, særlig jentene. Deretter fortsatte vi med kaffe, ekspresso, og Metaxa ombord og det var meget god stemning. Humøret var også på topp da vi gikk til bussen.

Utrolig hvor mye bagasje disse ungdommene har med seg, tatt i betraktning at det eneste du trenger her er en shorts, badebukse og tannbørste. Vel, vi så dem vel avgårde og ruslet litt vemodig tilbake til båten. På veien tilbake traff vi vår venn, fiskeren, som satt ved en restaurant som fortsatt var åpen. Tok et lite glass sammen med ham før vi dro tilbake og la oss. Det ble ingen tidlig start på dagen etter dette.

Vinden som var varslet har kommet. Det blåser til dels meget godt også her inne på havnen og det nok ikke særlig trivelig lenger ute i hvert fall ikke dersom man har til hensikt å seile mot vindretningen, dvs. mot nordøst, slik vår reiserute ligger an til. Men vi har ingen hast, vi venter på ny dynamo. Dagen idag har blitt en rydde og vaskedag. Jentene har fått vasket en masse tøy, herunder sengetøyet til de som har reist. Andreas og jeg har vasket og ordnet toppseilene, samt ryddet i ankerbrønnen. Før vi startet med ankerbrønnen, har vi rettet opp en del av innredningen som har blitt skjev i all sjøgangen vi har hatt. Det er nesten litt skremmende å se hvor mye enkelt skott har kommet ut av stilling.

Vår etter vært gode venn "ringman"
(navnet viser til fire ringer i det ene øret).

Etter siestaen tok jeg og Andreas en handlerunde, som jeg synes var nokså vellykket. Vi fikk tak i nye kroker til å henge klær og andre ting på, de som vi monterte før vi dro var for svake og er gått i stykker. Trelim har vi fått tak i, det er alltid noe som ska limes. Antirustmaling til ankervinsjen som har fått mye salt på seg og er blitt nokså stygg. Gasbrenner har jeg også kjøpt i håp om å få løsnet et tannhjul på vinsjen som er nødvendig for å kunne la ankerkjettingen røyse ut. Nå må vi kjøre den ut.

Endelig fikk jeg også tak i en smergelskive som er hånddreven, noe jeg har vært på jakt etter lenge. Etter innkjøpsrunden dro vi med taxi ut til det elektriske firmaet for å høre om de hadde fått dynamoen. Men nei, den var ikke engang bestilt fordi den kostet nokså mye mer enn antatt, så der mistet vi et ekstra døgn. Vel, nå er den bestilt og kommer forhåpentligvis enten på onsdag eller mest sannsynlig på torsdag morgen.

Det var bare Andreas og jeg som gikk ut for å spise i kveld, jentene orket ikke å bli med. Etter en etter min oppfatning meget enkel biff som de kaller det her, det er et lite, nokså tørt kjøttstykke, med noe chips som eneste tilbehør, og en flaske rødvin, var det slutt på arbeidslysten og resten av kvelden ble benyttet foran TV’en som vi har fått fart i igjen. Det meldes fortsatt om sterk vind i vårt område, men været er like fint, skyfri himmel og meget varmt.

Dag 74 – 12. august 1998

Harald

Ny dag med nye muligheter mens vi venter på ny dynamo. Jentene snakket om at de ville begynne å sy en ny vimpel. Den gamle er blitt kortere og kortere og det som er igjen er nærmest råttent slik at den går veldig fort i stykker. Men det ble ingen sying i dag. Grynet og Maren dro i stedet til stranden, hvor jeg og Andreas også lovte vi ville komme litt senere. Men det ble det ikke noe av. Vi startet med å rydde i ankerbrønnen, både fordi det trengtes og fordi vi måtte ta opp de sakene som Terje hadde lagt igjen da han dro fra Brest. Når vi først hadde fått alt ut fant vi ut at vi måtte male opp med hvit maling. Dørken ble tatt ut og malt på land. Utpå ettermiddagen etter at Grynet og Maren var kommet tilbake, dro de opp i byen for å vaske tøy, og ordnet seg med litt mat mens de ventet. Den samme maten, en slags form for landgang, kjøpte de til meg og Andreas litt senere. Etter at det var blitt mørkt, to vi alle en tur på byen, og traff da vår venn fiskeren, Panaiotis. Det ble en skikkelig helkveld, hvor vi var innom tre, fire restauranter før jeg og Andreas om de siste kom oss tilbake til båten. Da hadde vi lagt planer for neste dag. Vi skulle gjøre undersøkelser med hensyn til å legge igjen Lyna både her på Limnos og oppe i Marmara. Det ble også avtalt at jeg og Andreas skulle bli med ut å fiske sverdfisk neste natt. Det ble avtalt i forbindelse med at vi ble med Panaiotis ombord i båten hans. Noe treverk til reparasjoner på Lyna skulle vi også forsøke å skaffe. Anaiotis holdt hardt på at det var han som skulle spandere, men ønsket seg til gjengjeld et par norske ullsokker, hot socks, som han kallte det. Han hadde nemlig fått et slikt par tidligere av noen nordmenn, og de var helt uovertrufne når det gjaldt å holde seg varm på føttene om vinteren.

Dag 75 – 13. august 1998

Harald

Etter rangelen i går var vi alle nokså sent oppe. På grunn av at jeg ventet at dynamoen skulle ankomme, var jeg imidlertid tidlig oppe. Samme vinden fortsatt, men nydelig vær. Etter å ha vært oppe et par timer, fra 0800 til 1000, tok jeg meg en ny liten lur, da ingen av de andre syntes å ville stå opp. Ca kl. 1200 kom mannen med dynamoen, men vi fant fort ut at den måtte tilpasses, slik at jeg ble med til verkstedet med både den nye og gamle. Der viste det seg at de forandringer som måtte til krevde hjelp av et mekanisk verksted. Jeg ble med dit og dro derfra tilbake til båten. Det ble gitt uttrykk for at dynamoen skulle bli klar i løpet av kvelde, dvs. om 4 - 5 timer. Først kl. 2100 kom de innom og da med beskjed om at dynamoen først ville bli klar dagen etter. Kl. 1000 skulle de komme. Dagen ble benyttet til å syn ny vimpel, montere horn som Håvard hadde skaffet til veie i Brest, samt å rydde tilbake i ankerbrønnen. Panaiotis, som hadde så mange planer med i dag, så vi imidlertid ikke noe til. Grynet og jeg la på formiddagen av gårde for å dra opp til borgen ovenfor byen, men vi stoppet halvveis fordi det viste seg at jeg ikke hadde film i kameraet. Vi dro i stedet inn til sentrum og handlet litt mat og drikke, samt liksnor til den nye vimpelen. Hadde en telefonsamtale med Terje. Han er som naturlig kan være nokså opptatt av hvor vi vil befinne oss på lørdag og hvordan forbindelsen er dit fra Athen. Jeg kunne ikke gi noe sikkert svar, som følge av at vi ikke visste når båten ville bli klar og ev. om vinden ville gi seg noe. Det ser imidlertid ut som om vi kanskje blir liggende og da skal jeg i morgen sjekke om det går noe fly hit på lørdag. Dersom det ikke gjør det får vi vurdere å seile til et annet sted med bedre forbindelse. I kveld var de ingen som orket å gå på byen, vi ble sittende ombord å se på TV, og for mitt vedkommende ble kvelden ikke så lang, jeg var nokså trøtt og gikk tidlig til sengs.

Dag 76 – 14. august 1998

Harald

Jeg var som vanlig, ja, det er ikke typisk meg, men det har vært det på denne turen, tidlig opp. Først kl. 0630, da hadde solen nettopp stått opp, og det var nesten for tidlig, så jeg tok en liten dupp til å sto opp kl. 0800. Kl. 1030 kom far og sønn med dynamoen som hurtig og efferktivt ble montert. Motoren ble startet og det hele synes å virke ganske fint. I skrivende stund står motoren og går, ikke bare for å teste, men også for å lade. Batteriene er nokså flate, selv om vi har landstrøm og batteriladere ombord. Først idag fant jeg ut hva som var årsaken til at laderne ikke fungerte. Den strømmen som vi har hatt ombord holder bare 160 volt, mot 220 som det skulle ha vært. Årsaken er at det er for mange som er koblet til en og samme ledning og noen av båtene trekker mye mere strøm enn oss.

Grynet og Maren har dratt ut på en lengre spasertur, føler vel kanskje at det gode liv begynner å bli for godt, og en må gjøre noe for holde seg i form. Det gjelder forøvrig meg også. Har dårlig samvittighet for at det har blitt for få joggeturer, men det er ikke alltid så lett når det er så mange oppgaver som hele tiden må løses ombord. I dag blåser det mindre. Skal nå undersøke om det er noen flyforbindelse hit på lørdag, isåfall er det mye som taler for at vi blir liggende til Terje og Gunn kommer ombord.

Etter å ha rotet litt ombord følte jeg trang til å lufte meg litt, så jeg besluttet å ta en runde oppe på borgen som ligger på en meget høy knaus ut mot havet og deler på en måte byen i to. Borgen er ganske fantastisk, et prektig byggverk som er fullført i etapper, den siste antagelig mens tyrkerne hadde herredømmet. De bodde visstnok hele tiden innenfor borgmurene mens grekerne måtte bo utenfor. Nokså uinntagelig virker den når man tenker på hva man hadde å hjelpe seg meg som angriper. tok et bilde fra toppen og ned mot den sørlige del av byen hvor Lyna ligger.

Etter å ha besett borgen dro jeg ned til byen og innom Olympic Airways hvor jeg fikk reservert to plasser til Gunn og Terje på det siste flyet fra Athen i morgen kl. 2245. Fikk også med meg et rykende ferskt brød fra bakeren på turen tilbake til båten. Grynet og Maren kom like etter meg. De hadde også rukket en tur på stranden etter sin tur

Etter littt mat, dro Grynet og jeg en ny tur på stranden. Andreas og Maren ville slappe av ombord. Vi fikk en nydelig kveld hvor vi først tok en tur til andre siden av byen og spiste pizza. Deretter ble vi sittende ombord og se på folkelivet. Det er rene valfarten langs bryggekanten av folk som tar seg kveldstur og ser på båtene som ligger her. I kveld er det kommet flere av de store private cruisebåtene på 100 fot og mer, de fleste engelske. Andreas og jeg sitter og finvurderer de havnemanøvre som blir foretatt. Trekkspillet ble også dratt fra til ære for folkestrømmen. I det heletatt en meget hyggelig og koselig kveld.

Dag 77 – 15. august 1998

Harald

Sto i dag opp kl. 0700 fast bestemt på å ta en joggetur, hvilket jeg gjorde. Det er en bukt sør for byen. Fiskeren, Panaiotis, hadde fortalt at der holdt det til en slipeier, og det var der han mente at Lyna kunne trekkes opp for vinteren. Han har ikke fulgt dette med å snakke med slipeieren, slik at jeg fant ut jeg måtte ta en tur å se på stedet selv. Det er ikke langt, bare noen få kilometer.

Slipen var ikke rare greiene, jeg skjønner ikke hvordan de er i stand til å få opp forholdsvis store båter med det primitive utstyret de har. Det er ingen slip i vanlig norsk forstand, ikke noen vogn som går på skinner opp fra sjøen. Det er bare noen trerammer som de setter ut i sjøen og som båten som skal opp blir satt på. Hvordan de får det hele opp igjen skjønner jeg ikke. Det er heller ikke noe lite verksted knyttet til slippen slik som i Norge. Bare et lite blikkskur hvor det ikke finnes annet enn håndverktøy, men det har jo fra gammelt av vært det eneste de har hatt behov for å stelle med fiskebåtene her.

Bukta som slippen lå i var meget vakker, men helt ubeskyttet for vind og sjø fra sørvest og vest, hvilket ikke er noen vanlig vindretning her. Om de har den vindretningen om vinteren vet jeg ikke. Stedet var neppe noen egnet plass for Lyna for vinteren. Å trekke henne opp, slik Panaiotis foreslo, er helt vanvittig. Hun ville etter flere måneder på land sprekke opp slik at hun nærmest ville bli ødelagt. Like innenfor slippet lå det en meget vakker strand med en liten bondegård ovenfor. For meg så det ut som om det ikke hadde skjedd noen forandring der på flere hundre år. Virkningene av utviklingen i byen like ved hadde ikke nådd fram dit. Jeg tror jeg vil ta med meg Grynet, Andreas og Maren dit for å bade i dag.

På turen tilbake sprang jeg innom en kirke som ligger helt for seg selv på toppen av den odden som ligger sør for byen. En vakker kirke som er et landemerke for de som kommer sjøveis. Jeg fikk ikke sett så nøye på den for da jeg kom helt opptil, viste det seg at det var samlet en 8 - 10 soldater der som så mistenkelig på meg, så jeg bare snudde og jogget tilbake til båten hvor jeg tok meg en morgendukkert. Etter joggeturen og morgendukkerten syntes jeg at jeg fortjente en god kopp kaffe, det ble den på tv-kanna fra i forigårs, og en "lille" Gammel Dansk. Det er ganske deilig å sitte slik å se at byen våkner til liv. Både byen og øya har frem til i dag vært betraktet som strategisk rent militært, så det er fortsatt mange soldater stasjonert her. I dag har jeg sittet og beskuet flaggheisingen samt en militærparade som har marsjert gjennom byen med musikkorps foran. Vi ville nok ikke kalle det musikkorps, stort sett bare trommer og en del trompeter, ca 10 stykker alt i alt. Med den besetningen har de ikke muligheter for å spille en marsj, slik alle korpsene gjør i Norge. Militærparade er vel heller ikke det rette utrykket. Ca 20 soldater med gevær på skulderen, i takt men med latterlig høy armføring. Jeg må få lov til å være litt kritisk, jeg kommer jo fra Norge hvor alt er så mye bedre. Ei stor ferge hadde også anløp med nye feriegjester, mens jeg satt der med mine egne tanker. Vel, dette får bli en liten beskrivelse av en morgenstemning. Klokken er nå blitt 1000 og fortsatt har ingen andre en meg kommet seg opp av køya. Ser for meg at vi i dag får legge inn en viss innsats for å gjøre Lyna klar til å ta imot våre nye gjester som kommer sent i kveld.

Dagen fortsatte som følger. Først kl. 1000 dukket Grynet som nestemann opp og frokosten var klar ca kl. 1100. Nydelig dag fortsatt med lite vind og stemningen var for å dra på stranden. Jeg hadde foreslått at vi skulle dra på den lille stranden innenfor den lille slipen og det ble til at vi dro av gårde alle i gummibåten. Litt sjø var det vel utpå og da vi besluttet å dra tilbake til den vanlige stranden foretrakk Grynet å gå fremfor å kjøre gummibåt med oss. Fra stranden kunne vi følge med hva som skjedde på havnen og ev. dra ombord dersom det kom båter som medførte at vi måtte flytte på oss. Vi er nesten tom for hva som helst ombord og vi kunne ha handlet på formiddagen. Vi besluttet imidlertid å vente til ettermiddagen med handlingen, en beslutning som var veldig uklok, ettersom det var lørdag og alle butikkene var stengt på ettermiddagen. Drikke fikk vi imidlertid tak i, alle sorter og alle fasonger, så vi bar oss nokså skakk tilbake til båten. På tur tilbake møtte vi Panaiotis som kunne fortelle at det var hans navnedag og han ville at vi skulle komme tilbake til restauranten han satt ved. Det lovte vi. Han hadde hatt en tur utpå havet og gjort et forholdsvis godt fiske etter sverdfisk. Ombord pakket vi inn en flaske med Lysholms aquavit som han fikk som presang på navnedagen. Vi fortalte at vi ventet gjester fra Norge og at vi måtte passe på når de kom. Maren og Grynet gikk tilbake til båten etter hvert som tiden for Gunn og Terjes ankomst nærmet seg. Ca. kl. 2300 kom Grynet tilbake med Gunn og Terje og vi hadde oss et flott måltid med mange forskjellige greske retter og godt med vin, både ordinær hvitvin og retsina, som er den greske utgaven tilsatt kvae. Jeg synes den er god, smaker av norsk høyfjell. Vi inviterte Panaiotis ombord på kaffe, men han ville ikke bli med. Han var visst blitt lovet noe dameselskap på navnedagen sin som fristet mer. Selv ble vi sittende nokså sent med både kaffe og Metaxa og flere skåler ble tatt både for de ankomne og for Katrine og Lars som hadde giftet seg i dag. Til slutt var det bare Andreas og jeg som satt igjen og hadde oss en god prat om tingenes tilstand. Det var da besluttet at vi skulle ta sikte på å komme avgårde neste dag kl. 1200 etter at mulig handlerunde var tatt, for fulle seil og med tre kanoners salutt.

Dag 78 – 16. august 1998

Gunn

Dagen startet tidlig, Terje og jeg kom til Limnos og S/Y Lyna klokken 23.30 i går kveld. Grynet tok i mot oss på kaia og vi la bare fra oss bagasjen før vi gikk på et av stedets lokale "restauranter". Der fikk vi servert et aldeles nydelig fiskemåltid. Fisken var skate som var levert til kjøkkenet, av en fisker som Harald hadde blitt kjent med. Etter maten gikk vi ombord og kom oss på plass i den tildelte lugar. Kvelden ble ganske lang på dekk, faktisk var klokken 02.30 før vi krøp sliten, men fornøyd til køys.

Klokken 07.10 våknet jeg og var ikke sen ut av køyen og rundt bukten hvor en liten strand ventet på å bli brukt. Terje kom ruslende etter og vi hadde et solid morgenbad før vi tok dagens første handlerunde. Etter hvert ble det liv i de øvrige ombord, Harald var ivrig etter å komme seg ut av havna, og det hadde vi andre heller ikke noe imot. Vi prøvde først en gang klokken tolv, men ble kalt tilbake av havnevakta, de var ikke helt fornøyd med vår avskjedssalutt. Harald hadde en samtale på havnekontoret, men klokken 13.00 var vi under seil.

Jeg var litt i tvil om denne turen, Trollheimen fristet kraftig, men det er helt herlig å være her. Vi (Terje og jeg) har vakt nå og kursen er satt rett mot Dardanellene rettere sagt Kumkale som fyret ved innseilingen heter. Vi har fin bris med stående vind og kjører motor i tillegg. God og mett er vi også for vi hadde med klippfisk fra Norge og jeg lagde en meget god baccalao som ble inntatt på dekk. Ungdommen syntes riktignok at den smakte fisk, vi andre var ikke uenige, men tok likevel godt for oss.

Det er uvant med dette nymotens navigasjonsutstyret, jeg foretrekker nå helst kart, jeg da, men det fungerer visst utmerket. Enda mye enklere enn det jeg i "gamle" dager kalte idioten, som sto der og peip om hvor vi befant oss. For min del blir det svært spennende å komme til Istanbul, der har jeg ikke vært før. Nå skal Terje ta en runde med maskinen så jeg får gå opp og holde utkikk, selv om det i øyeblikket ikke er mange andre båter å se.