Strekning

Dag 25 – 24. juni 1998

Håvard

Andreas jobber på giret

Den beryktede Biscayabukten. Det er ca 370 nm fra Brest til La Coruña. Dagen startet som vanlig med mange småjobber. På tidlig ettermiddagen fikk vi tilbake giret ferdig reparert. Nå er det opp til oss hvor raskt vi kommer oss av gårde. Harald var invitert til presidentskifte i den lokale Rotaryklubben her i Brest, hvor Jacques vår gode venn har blitt konstituert som ny president i kveld. Jeg og Andreas var invitert av sønnen til Jacques, Jean-Marc, en trivelig ungdom på 24 år, til barbecue hos en venn av han. Må sende en personlig hilsen mens jeg husker på det til min gode venn Morten Hole. Det er utrolig mye god mat og vin her nede i Frankrike. Du burde absolutt besøke Frankrike for se den kulturen de har her når det gjelder mat og drikke. Og hvilken gjestfrihet! Nok om det. Vi hadde alle lovt oss bort i kveld, så akkurat nå som vi har kommet hjem god i farta, i hvert fall jeg, har Andreas og Harald startet opp med å montere fast motoren og giret. Håper å være på vei over Biscayabukta i morgen formiddag.

Dag 26 – 25. juni 1998

Andreas

Gir og omstyring er på plass, bare finpussen står igjen. Det er godt å kunne bruke lugaren uten å være redd for å falle i "hølet".

Motoren monteres å det etterfylles olje på flere steder.

Kl. 0100 Vi har endelig fått ting i orden igjen. Måtte det bare vare. Vi la fra kai ca. klokken 2300, Etter å ha sagt farvel til Jean Marc og en mekaniker fra Milieun Naval. Mekanikeren var så søt å grei at han fikk en flaske av det helsebringende vannet fra Norge. Vi tok et sveip inne på havna, hvorpå vi gjengjeldte en bredside vi hadde fått tidligere i uka. Meget vellykket. Det var vemodig å ta farvel med alle de nye vennene våre, og Brest som var en utmerket havn på alle vis. Men samtidig er det meget godt å være underveis igjen, med en båt som fungerer. Noe vi egentlig finner urovekkende. Heldigvis får vi begynt å ta igjen det tapte.

Været i natt er ikke det beste. På vei ut fjorden har vi hatt tildels meget stor stamp. Høyde 6, lengde 12. Vinden rett imot, 10-15 knop. Vinden/sjøen kolliderer med utgående strøm, noe som resulterer i høye å krappe bølger. Håvard ble umiddelbart "sjæbbi", og i skrivende stund er jeg også på god vei. Uansett vær og vind, vi har bestemt oss for å sette over, og da gjør vi det. Får tru det bli likar i morra.

Dag 27 – 26. juni 1998

Andreas

Lite og ingenting å rapportere. Vi har i hele dag holdt samme kurs og samme fart. Været har også vært det samme. D.v.s. kurs GPS ca. 190 grader, fart 5-7 knop (avhengig av strømmen) og været er 20 knop fra sørvest med moderat sjø. I praksis vil dette si at vi havner ett godt stykke for langt inn i Biscayabukta. Med seil oppe for å hjelpe på stabiliteten og farten klarer vi ikke å holde høyden til La Coruña. Men vi bekymrer oss ikke for det. Den franske værmeldingen sier at vinden skal dreie på NW for så å komme på N i løpet av søndag. Og da kan vi stå så og si rett ut av bukta.

Akkurat nå er det kun jeg som er våken. Det er bekmørkt ute og vinden har økt til 30 knop. Samme retning. Jeg skal om en time vekke Håvard. Ellers kan jeg nevne at vi har noen lekkasjer i dekk. Det elektroniske utstyret ved kartbordet har en tøff tid. En tørkerull pr. vakt går det nok for å holde ting tørt. Det går verst utover NOKIA telefonen, uansett har vi ikke forbindelse nå, men det hadde jo vært fint vis den virket når vi kom til land. I reserve har både Håvard og jeg mobil med oss. Og det har vist seg at 8Wern ikke har så mye lengre rekkevidde. Det er blitt på tide å gå inspeksjonsrunde, så jeg får avslutte. Det skal bli interessant å se om vi får noe medvind før vi kommer hjem.

Dag 28 – 27. juni 1998

Harald

Det er vår 28. dag og vår tredje på Biscaya. Vi har nå hatt to netter på Biscaya og vil helst sikkert få en til før vi er fremme ved la Coruña. På en tur som vår skulle man anta at det bare er en teoretisk mulighet for å få bare motvind hele tiden, med det har vist seg at det også er mulig i praksis. Turen ut på Biscaya fikk en noe trang fødsel. I tillegg til engstelsen for at gearet som vi hadde foretatt sluttmontasjen av selv ikke skulle fungere, hadde vi vinden rett imot og strømmen med. Det ga en veldig krapp og ubehagelig sjø. Andreas ymtet frempå om vi skulle snu. Vi ble enige om å vente en time før vi tok noen beslutning. Da hadde sjøen lagt seg noe.

Klokken er nå 13.00 den 27.06, lørdag, Jeg ser på GPS en foran meg at vi har ca 190 nautiske mil igjen til La Coruña. Vi seiler fortsatt rett sørover, til tross for at retningen til La Coruña var og blir stadig mer sørvestlig. Den nordvestlige vinden som de franske værmeldingen ga varsel om lar vente på seg. Det har vært forholdsvis fint vær, men nokså grov sjø, som medfører at vi ikke er i stand til å holde den helt store farten. Pumpene har fungert upåklagelig i snart to døgn, uten særlig ettersyn, det er deilig. Selv om vannet nå er krystallklart der pumpene står, samles det fortsatt en del trebiter og stein som kan sabotere pumpene.. Jeg har hatt en renseprosess på turen.

Som følge av at det ikke ble tilstrekkelig tid til å stelle med dekket før vi for, og som følge av alle de bevegelser som skroget har vært nødt til å finne seg i på grunn av stor sjøgang, har vi fått lekkasjer. For å berge elektrisk utstyr har vi brukt opp tre tørkeruller og en dorull. Flere metoder har vært forsøkt for å redusere forbruket av papir. Den første besto i å sprette opp en plastpose og legge over utstyret for å lede vannet bort. Ikke helt vellykket. Den neste, som var å stikke en lang bit av en stripp inn mot kilden til vannet, slik at vannet fulgte denne ut på dørken har vist seg bedre. Har snart en kvart bøtte full ved siden av meg.

Håvard fikk en tøff start, med all sjøen på Biscaya, men er nå på bedringens vei. Deltar i vaktordningen men vil helst sitte ute ved styreposisjon mens han er på vakt. Det begrenser hans oppgaver nokså meget. Andreas står over en vakt akkurat nå. Han har fått smerter i brystet på høyre side. Tror det skyldes spesielle bevegelser i forbindelse med krafttak ved straming av tauverk. Det innebærer at jeg isteden for en 4 timers vakt, får en tolvtimers. Det tror jeg det kan blir tungt å komme igjennom. Selv på dagtid sover en glatt de fire timene man har fri mellom hver vakt.

Håvard går en slags mellomvakt, to timer sammen med Andreas og to timer sammen med meg. Etter ca. halvannet døgn i sjøen og sjøgang, måtte jeg skifte forfiltret til drivstoffet, motoren hadde begynt å vandre og klarte ikke å holde turtallet. Jeg benyttet da et at de filtrene som jeg hadde renset selv i dieselolje, det holdt bare ca åtte timer. Har nå nettopp skiftet på nytt, også denne gangen et selvrenset. Vi får se hvor lenge det holder.

Andreas

Vi har nå fått den vinden vi har håpet på, og vi seiler rett mot La Coruña. Hvis været holder seg stryker vi forbi La Coruña i morgen ettermiddag, og heiser alle seil ned mot Lisboa. Vinden vil da være akten for tvers når ræret er på stamp, og stikka er nede i kimingen.

Vi har idag hatt vårt første møte med delfiner. På det meste var det sju stykker som hadde oppvisning i synkron svømming rett under baugen vår. Endelig et tegn på at vi er i sydligere farvann. Vi fikk tatt flere bilder av de, men på grunn av lekkasjene i dekket har strøm tilførselen til kameraet gått heden.

Armen min er nå mye bedre, og jeg tror at smertene skriver seg fra en strekt muskel i armen/brystet. Forstrekkelsen kan stamme fra noe steinkasting i Brest. Da er det godt og vite at vi snart for noen kvinner ombord som kan utstrakt massasje og fysioterapi. Bortsett fra meg er alle friske og raske. Ingen tegn til hverken tyfus, syfilis eller skjørbuk. Det siste har kapteinen vært spesielt engstelig for, da vi har hatt langt flere døgn i havn enn planlagt.

Barometeret stiger og er nå oppe på 1021mb, noe som tyder på at morgen dagen blir bra. Man ser det at litt syting og klaging hjelper på det meste.

Dag 29 – 28. juni 1998

Håvard

Dagen startet ute på Biscayabukta, med rimelig pent vær. Jeg og Harald hadde besøk av et rekognoseringsfly som fløy like over mastetoppene på lyna. Klarte ikke å se om det var alliert eller fiende, så hadde kanonene vært ladd med skarpt, hadde nok et par av skuddene truffet flyet i siden. Har hatt mye besøk av delfiner i det siste. Det startet ute på Biscaya med et par stykker, og har øket i antall utover dagen. Harald og Andreas observerte det største antallet på ca. 18 stk. De ligger frem i baugen hos oss og leker seg.

Dagens konk: Det ser ut til at vårt digitale kamera har sluttet å virke for godt. Fikk ordnet opp i strømmen, men det ble ingen bedring. Har ikke sett godt nok på problemet ennå, så jeg håper det dukker opp noen kloke ideer i løpet av natten! Dette er altså årsaken til at det ikke blir noen bilder av de søte delfinene for øyeblikket. Kan rapportere om utrolige stjerneklare netter på Biscaya, det er ganske så fascinerende å sitte der ute på havet langt unna land og folk, og kose seg med stjernene og månen.

Dette har vært den fineste dagen for meg og også Andreas og Harald som selvfølgelig har vært med siden starten. Vi har hatt strålende solskinn og en sval bris nok til å heise noen seil. Harald som ikke bruker solkrem har begynt å få fargen til en hummer. Vi har sittet på dekk med god drikke og joikakaker (hundemat ifølge Harald) til middag og skikkelig kost oss. Maskinen fungerer som den skal, og da blir iallfall Harald i godt humør. Vi har kommet oss inn på spanskekysten i løpet av dagen og passert La Coruña som er en ganske stor by på nordkysten av Spania. Rosenborg har jo gjort kjennskap til fotballaget fra denne byen i forbindelse med de innledende rundene i Champions league. Deportiva de la Coruña het visstnok laget. Den nye kursen vår nå er mot Porto i Portugal hvor vi skal plukke opp deler av familien til onkel Harald.

Dag 30 – 29. juni 1998

Nok en dag med godt vær, og god seilervind fra akter. Skværsegl og breifokk gjorde at vi seilte stort sett mellom 6 og 8 knop. Det meste av dagen brukte vi til å seile nedover vestkysten av Spania og Portugal. Målet var å komme frem til Porto som er en stor havneby i Portugal. Den er avmerket på kartet nedenfor som Porto. Dessverre gikk vi tom for vann seint i går, så det ble ikke noe kaffe. Oppvasken gikk i saltvann, og vi kokte poteter i saltvann. Kom frem til Porto sånn i sjutiden lokal tid. Portugal ligger en time etter oss slik som de gjør i England. Dvs at da vi krysset Biscaya mistet vi en time. Det var relativt enkelt å seile inn i havneområdet i Porto og finne ei båthavn vi kunne ligge i. Harald hadde gjort litt forarbeid med å lese kart og piloter om området grundig. Havnemyndighetene var greie å ha med å gjøre, slik at det tok oss kun en halvtime å vise pass og Lynas papirer. Vi fikk lagt litt press på dem slik at vi fikk fylt vann. Etter en dusj, sen middag, og litt diverse småmekking, krøp vi til køys og fikk oss vår første natt på fire dager med ordentlig søvn etter vaktordningen som fungerte godt siden Brest.

Dag 31 – 30. juni 1998

Håvard

Gry er kommet om bord

Dagen startet som vanlig tidlig om morgenen. Harald hadde mange ting han måtte gjøre på Lyna, mens Andreas og jeg dro til byen for å handle. Da vi kom tilbake til Lyna, ble vi møtt av Grynet, Grethe, Petter og Gry. De hadde kommet med fly ifra Madrid. Nå da som alle damene er ombord, ble det vasket rundt med glans. Oss gutta er storfornøyd! Petter, Gry og jeg dro senere på dagen til et megastort kjøpesenter. Vi handlet inn mat for fire dager til sjøs med sju stykker å mette. Etter en god og sen middag krøp vi til køys for å være opplagt til morgendagen. Regner med å reise videre i morgen. Destinasjon: Gibraltar!

Ps: Har dessverre ikke fått skikk på vårt digitale fotokamera, så det blir ingen bilder å vise på noen dager.