Dag 8 – 27. desember 1998
Harald
Nok en nydelig dag, men ingen sto opp spesielt tidlig. Maren var vel den som først var oppe, tok seg en lang spasertur. Jeg har vært våken flere ganger og kjent på influensaen som synes å komme krypende. Har av den grunn forsøkt å holde sengen så lenge som mulig i håp om å slippe billigst mulig unna. Nå, etter å ha stått opp, kjenner jeg de klare tegne på at en skikkelig influensa er på gang. Det verker i ryggen, er urven og frossen og jeg kjenner det sprenger lett i toppetasjen. Grynet er i skrivende stund i ferd med å lage frokost. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning med hensyn til hva dagen skal brukes til. Odd er i mye bedre form, selv om han fortsatt har en stygg hoste.
Jeg ser at jeg har skrevet at Odd er bedre, men det er han ikke, han har ligget med nokså sterk hodepine i hele dag og det lukter rigabalsam i båten. Det har for øvrig vært en nydelig dag som vi har benyttet til å skrape dekket og jentene har vært flinke. Selv har jeg forsøkt å tette lekkasjer i skylightene med sikafleks kjøpt i Patras. Det viste seg at den var så hard og seig at den nesten ikke kunne brukes. Jeg tar sikte på å levere den tilbake når vi er tilbake i Patras.
Det var en stund snakk om å dra videre til et underlig sted som heter Mesolongion. Det ligger i et grunt område i Korinthbukta og vi må seile opp en lang utgravd kanal for å komme dit. Stedet har ikke fått noen god karakter i Piloten, men det skremmer oss ikke. Vi har den beste erfaring med slike steder, hvor det kanskje er mindre fullt og færre turister. Vel, det ble ikke så vi dro.
Det var gått for langt på dagen og vi ville ikke komme frem før det ble mørkt. Nå er klokken blitt 1730 og det er i ferd med å bli mørkt. Bacalaoen har visstnok blitt oppgitt så vi får se hva det blir av kvelden.
Dag 9 – 28. desember 1998
Harald
Jeg kan ikke huske hva vi gjorde i går kveld, for det ble så mange kvelder i Astakos og nå sitter jeg og skriver på selveste nyttårsaften om formiddagen. I går ble det i hvert fall besluttet at i dag skulle vi dra videre tilbake til Patras. Nok en nydelig dag med svak bris fra nordøst, dvs. akterlig vind for oss. For mitt vedkommende startet dagen med å dra på havnekontoret. Det ble ikke forlangt at vi skulle betale noe mer, selv om vi hadde blitt liggende lenger enn varslet den første dagen. Jeg fikk også tillatelse til å fyre av saluttkanonene idet vi skulle dra. Tidlig på morgenen hadde jeg vært oppe på råa og løsnet surringene der. Maren løsnet resten før vi kastet loss. For motor fikk jeg snudd Lyna inne på havnen og lagt henne opp i vindøyet, hvor vi fikk heist mesan og storseil. Deretter gikk sjørøverflagget til topps og salutt ble avfyrt. Det ble lagt merke til at vi dro. Vi fikk en nydelig seilas ned mot Patrasbukta, dvs. den ytterste del av Korinthbukta, slik jeg tidligere har benevnt den. Etter at kursen ble lagt østover fikk vi noe vind rett imot og sjø som tilsa at det hadde vært mer vind lenger inn. Vi var egentlig innstilt på å dra til Patras selv om vi først ville være fremme etter at det ble mørkt. Men med den motsjøen som vi fikk ble det besluttet å dra til Mesolongion, som jeg tidligere har beskrevet. Sjømerkene her er så små at vi plundret noe før vi fant innseilingsbøyene, dvs. de ytterste – de som står lang ut for land. Hele området er nemlig meget langgrunnt slik at det er gravet eller mudret en kanal ut til de ytterste bøyene. Etter å ha passert disse seilte vi mellom bøyer innover mot land ca. 3 n.m. En underlig og særegen opplevelse som bedre kan beskrives med bilder enn med ord. Vi kom tilslutt opp til selve havna hvor det var lett å finne plass, men selve byen Mesolongion så vi ikke noe til. Det viste seg at den lå et stykke unna, så selve havna var nokså trist uten særlig bebyggelse. Prøvde å få meg en liten lur etter at fortøyningene var på plass, men lyktes ikke med det. Da jeg sto opp igjen fikk jeg vite at Grynet hadde tatt en tur på land for å kjøpe noen flasker med vann. Jeg tok selv en tur på land for om mulig å finne hvor vi kunne få fylt vann på tanken. Da jeg kom tilbake var også Grynet tilbake. Hun hadde haiket med en fyr som synte lite villig til å slippe henne av ved båten, en lite hyggelig opplevelse. Det siste hovedmåltid med norsk julemat ble tilberedt, pinnekjøtt som Odd hadde med seg. Nydelig. Lekkasjen foran masten bekymret meg fortsatt. Hentet en del gammelt gress inne på land som jeg klippet opp med saks og strødde uti på riktig sted for om mulig å maure lekkasjen, men uten hell.
Dag 10 – 29. desember 1998
Harald
Før resten av gjengen hadde stått opp, hadde jeg vært innom havnekontoret på stedet og betalt avgift, 2600 drakmer, dvs. ca kr. 70.-. Formålet var egentlig å få hjelp til vannfylling, men det fikk jeg ikke. Jeg ble henvist til å ta kontakt med folk i en bygning lenger ut på kaien, et hus med en slags flaggborg omkring, kanskje et slags turistkontor. Det var ingen der, men jeg fikk til slutt kontakt med en mann som kunne fortelle meg at jeg måtte flytte båten dit og fylle vann der. Det var en stille og vakker morgen så jeg kastet fortøyningene uten å vekke de andre for å flytte Lyna dit. Grynet og Odd kom etter hvert opp og hjalp til. Og vann fikk vi fylt. Deretter kastet vi bare fortøyningene og dro. Det ble den nydeligste og vakreste seilas, selv om vi ikke hadde opp seil. Nydelig vær og med akterlig vind med samme fart som Lyna, slik at det ble meget godt og varmt på dekk.
Jeg antar vi kom avgårde ca kl. 1130 og var fremme i Patras kl. 1530. Takis sto på kaien og tok imot oss. Resten av dagslyset ble benyttet til å beslå seilene. Etter at det var blitt mørkt dro vi innover mot sentrum for å se litt i butikker og for å få oss noe å spise. Det ble en forholdsvis lang spasertur, men til slutt fant vi et meget koselig sted med god mat. Dess mer vi ser av Patras, dess bedre liker vi byen, den er mangfoldig med mange tilbud og mange fantastiske forretninger. På tur tilbake kjøpte vi med oss en flaske vin som vi koste oss med før vi hoppet til køys. Alle ombord har funnet seg godt lesestoff, Odd og jeg har kastet oss over en samling med Morgan Kane som Petter sendte med oss.
Før jeg går over til neste side, dvs. imorgen, la meg fortelle litt om lekkasjen i vanntanken. Vanntanken på 2000 liter er laget av rustfritt stå1. Til tross for at den nå har vært benyttet i ganske mange år, er det ganske rent i den. Bare noe små avleiringer i bunn som lett lar seg koste bort. Til tross for at tanken er av rustfritt stål, ser det ut som hullene skyldes en slags form for korrosjon. Våre forsøk på å tette dette med silikon, har åpenbart gjort tanken tettere, men ikke helt tett. Dels er det litt vanskelig å komme til og dels kan det vel tenkes at silikonen ikke har kommet riktig på plass. Odd har også kastet seg over problemet. Stengte seg inn i tanken og fikk meg til å lyse utenfor for om mulig å finne nye steder der det kunne være hull. Vi har gjort et nytt forsøk på tetting etter dette, men har ikke lyktes helt. En skikkelig reparasjon kan vi knapt få foretatt idet veldig mye må demonteres for å komme til.
Dag 11 – 30. desember 1998
Harald
Etter en noe sen frokost, startet vi med klargjøringen for avreise. Maren surret seil og Stine og Grynet klargjorde for lakking av de stedene hvor lakken var fjernet og oljing var foretatt. Odd konsentrerte seg som tidligere nevnt om vanntanken. Selv gikk jeg over riggen. En del av vevlingene i vantet til stormasta var forskjøvet og dels ødelagt og dette ble utbedret med sikte på å legge på tretjære etterpå. Oppdaget i denne forbindelse at bomløftet, som har fast part til en treskåret blokk over gods, hadde løsnet i festet rundt en kaus festet til hundsvotten. Etter å ha slakket på bomløftene fikk jeg det hele på plass igjen. Jeg oppdaget også at samtlige beslag har blitt dratt en del nedover masten. Dette har nok sammenheng med at masten har tørket noe inn og blitt slankere etter at den kom ombord. Det er nokså mye arbeid å få beslagene på plass igjen, så det får bli en oppgave til påske. Beslagene på mesanmasta ble tatt i sommer. Mens jeg og Odd drev på med vanntanken kom Andreas innom og inviterte oss alle ut ikveld klokken 2100.
Lekkasje forut er fortsatt et problem. Pumpen forut går 60 til 70 % av tiden for å holde vannet ute. Jeg er forberedt på at jeg må ta et nytt dykk for om mulig å få tettet dette utenfra, men det frister ikke. I dag har jeg imidlertid bestemt meg for å undersøke nærmere hvor lekkasjen er. Det kan være meget vanskelig å fastslå, men heldigvis har jeg nå funnet nøyaktig hvor den er. Mellom andre og tredje planke fra kjølen og mot et spant har natet rett og slett løsnet og kommet inn i båten. Dvs. at åpningen mellom plankene er så stor at den ikke er i stand til å holde på natet. Ved å føle seg frem med hånden under gameringen fant jeg lekkasjen, som er som en skikkelig springvannskilde. Jeg ordnet meg med en del trefliser, kluter som jeg dynket i silikon og gikk løs på lekkasjen innenfra. Det er vanligvis ikke så lett fordi trykket er så stort at alt som presses ned i hullet blir vanligvis skjøvet inn igjen av vannet. Men det gikk ikke så verst. Lekkasjen er i hvert fall redusert med mer enn halvparten.
Klokken 2110 kom Andreas med sin nyvaskede Mercedes og hentet oss. Mercedesen er en dieselbil omtrent på alder med min, dvs. mod. 1979, men med automatgear, hvorav bare to virker. Jeg var nokså spent på om Andreas ville ta oss med på et utested eller om vi skulle hjem til ham. Han snakker ikke engelsk, men jeg hadde fått opplyst av Takis at kona hans var lærer og snakket engelsk. Det viste seg at det var ingen av delene. Han tok oss med til et lite hus som fungerer som kontor til daglig og som han antagelig har fått låne. Der var det full fyr på peisen.
En venninne av Andreas, som snakket litt fransk, hennes søster og bror, tok imot oss. Etter noen tid kom det også en eldre herre som jeg må anta at Andreas hadde invitert. En sønn av Andreas var innom og bare hilste. Et glass rødvin fikk vi som velkomstdrink, deretter ble det servert hvitvin. En ganske underlig forsamling og en underlig kveld, som jeg i ettertid stusser mer på enn jeg gjorde under selve seansen. Venninnen til Andreas fortalte at hun snakket fransk, men sa etter dette ikke stort. En del av tiden var hun opptatt med å lage til mat. Søsteren var en snodig fremtoning. Hun gikk i mørke klær, dvs. en eller annen løs overdel og med en svart strømpebukse av litt tykkere stoff og med sko med høye hæler. Hun snakket ikke annet enn noen få ord engelsk. Men hun snakket hele tiden gresk og det så høyt at jeg måtte bemerke det. (på norsk selvsagt.) Broren snakket heller ikke annet enn gresk, nokså tykk og lys nesten nordisk av utseende og med en slags form for joggedress som han hele tiden drev og heiste på seg.
Den eldre herren kom i bukse jakke og slips og med frakken hengende løst over skuldrene, han virket noe høytidelig til å begynne med. Hvem han var og hva han gjorde der er for meg fortsatt et mysterium. Det ble etter hvert ganske høy stemning og det ble laget nydelig mat. Gresk salat, russisk salat, peanøtter og oliven. Bakte poteter og grillet kylling (stor høne) ble ordnet inne i peisen. Vi spiste godt.
Ganske kort tid etter at vi kom ble det ordnet med gresk musikk fra en kassettradio som ble kjørt med volumknappen på max det meste av tiden. Den første som ga oss en oppvisning i gresk dans var den eldre herren. En ganske selsom opplevelse. Han kunne ikke et eneste skikkelig dansetrinn, men fektet desto mer med armene og klappet i hendene over og under høyre fot samt i gulvet. Gjorde også noen øvelser på gulvet som fikk oss til å trekke på smilebåndet, en slags form for armhevning med rumpa. Etter hvert måtte også jeg og Odd til pers for å danse gresk dans. Nokså latterlig og på grensen til det pinlige det hele. Den som virkelig kunne danse var Andreas og han ga oss en liten oppvisning.Kl.2430 var det hele plutselig brått slutt og Andreas kjørte oss alle tilbake til båten. I ettertid vet jeg ikke hva jeg skal si om dette. Holdt opp imot et besøk hjemme hos Andreas hvor vi kunne fått hilst på han kone og snakket litt engelsk, fått litt opplysninger om både den ene og det annet, var dette en underlig forestilling hvor vi snakket norsk og de gresk og hvor jeg føler meg meget usikker på hvorvidt dette er et normalt uttrykk for gresk gjestfrihet. Harald
Dag 12 – 31. desember 1998 (Nyttårsaften)
Harald
Dagen er enda nokså ung. Jeg har sittet her og skrevet om dagen i går og etterhvert har også resten mannskapet kommet seg på bena. Både Odd, Grynet og jeg fikk hodepine av vinen i går. Grynet har ikke blitt kvitt den og har tatt seg en Pinex og ligger litt utpå. Det er fortsatt nydelig vær med noe vind fra øst. Vi har fortsatt en del opprydding på dekk som må foretas. Gummibåten må pakkes bort osv. Vi får se hva vi klarer i løpet av dagen.
Grynet
Vi har nå spist sen frokost og jentene er gått opp i byen for siste shopping. Dagen i dag vil vel stort sett gå med til il gjøre Lyna ferdig før vi forlater henne. Jeg vil bare knytte noen bemerkninger til kvelden i går og partyet. Det var som Harald allerede har nevnt en selsom opplevelse. Andreas kom til meg på formiddagen og jeg forsto at han ville komme å hente oss kl. 2100 det var alt. Skulle vi pynte oss eller? Det ble så Harald tok hvit skjorte og slips og jeg skjørt og genser. Men det var en broget forsamling vi møtte. Alle ble vi nok mest fascinert over hun med "strømpebuksa". Kort trang genser, strømpebukse og høyhælte pumps. Ikke var hun helt ung heller, og hadde noen valker der trusa sluttet, etter min mening et ikke helt heldig antrekk.
Jeg måtte love Maren der og da at jeg aldri skal gå i tights. Vel dette var bare en liten kommentar til gårsdagens fest. Vi fikk nydelig mat som ble grillet i peisen og vi spiste mye og lenge. Det går an å gjøre det lettvint, man trenger ikke bordplass til alle og heller ikke likt bestikk og glass for å invitere til selskap. Sett gjestene ned i sofaen og gi dem et fat og en gaffel, så får de se å få i seg maten som best de kan med gaffelen og fingrene. Velbekomme.