Dag 1 – 20. desember 1998
Harald
Jeg sitter ved kjøkkenbordet hjemme i Osloveien, det er cirka en halv time til vi skal dra. Venter på Andreas som skal undervise meg litt hvordan jeg legger inn bilder og legger hele greia inn på internett. Nå må jeg kunne det selv i og med at Andreas ikke skal være med. Klokken 12.00 kjørte Andreas oss til Leutenhaven hvor etter vi tok flybussen inn til Værnes og en lang flyreise startet. Først til Gardermoen, deretter til Amsterdam og derfra ned til Athen hvor vi kom fram ved midnatt. Drosje fra Patras sto og ventet på oss. Stort mer er det ikke å si om søndag den 20.12.98.
Det som ventet oss i Patras får jeg komme tilbake til på dag 2, den 21.12.98
Dag 2 – 21. desember 1998
Harald
Drosjen fra Athen var fremme i Patras cirka klokken 0300. Maren, Stine og Grynet i baksetet sov det meste av turen, men jeg i forsetet duppet av og til. Det var gråvær med litt regn i luften i Patras, men det var som ingenting å regne mot det været som befant seg nede i lyna. Alle luker, skylight og ventiler var blitt lukket med plastikk slik at det hadde ikke vært noen form for ventilasjon under dekk på ukevis, kanskje måneder. Kondensen rant nedover skott og skuteside i strie strømmer og det var en sterk lukt av båt, innestengt lukket båt. Alt var vått, sengetøy, bøker, klær, ja absolutt alt som var ombord. Etter å ha sjekket oljen på motoren og fylt etter med kjølevann, startet jeg motoren, den startet lett. Jentene fjernet all plastikken og vi fikk åpnet skylights og luker. Sengetøyet akter som var det våteste, ble lagt inn i motorrommet, delvis opp på motoren, etter at redningsflåte, gummibåt samt utenbordsmotoren var tatt opp fra ruffen akter.
Etter noen timer, det vil si cirka kl. 0600 om morgenen klarte vi ikke mer, vi var så trøtte at vi krøp til køys. Jentene la seg i salongen og Grynet og jeg krøp opp i en halvklam køye i vår kabin. Etter et par tre timer, dvs. ca k1.0900 dukket Takis opp. Jeg gjorde avtale med ham om å møtes noe senere.
Kl. 1300 var vi alle stått opp og etter at Stine og Maren hadde vært en tur opp i byen og skaffet oss noe ferskt brød, ble det også frokost. Jentene startet med vasking og rydding, mens jeg gikk løs på det mer tekniske. Det var nemlig en rekke ting som ikke fungerte ombord. Jeg kan ikke nevne alt, men er rekke lamper hadde sviktet og måtte til dels plukkes i stykker for å få dem igang igjen. Varmluftsvifta på toalettet stoppet etter at den hadde gått noen timer. Jeg var egentlig innstilt på å kjøpe en ny "engine blower", men butikken var stengt, så det ble til at jeg plukket den i stykker. Det var en av kullstiftene som oppbrukt. Jeg hadde tilfeldigvis en lignende i maskinrommet og var nokså stolt da jeg fikk det hele igang igjen. Vifta går fortsatt i skrivende stund. Telefonen funket heller ikke, et gammelt problem fra i sommer hadde blitt permanent, men også det fant jeg løsningen på. Fikk skryt av Grynet, men det var egentlig unødvendig, jeg var stolt nok likevel.
Men så over til noe annet. Allerede under den første praten med Takis, varslet jeg om at det var et par nokså vesentlige ting jeg var misfornøyd med når det gjaldt pass og stell av båten. Det ene var det som jeg allerede har nevnt, nemlig at en båt må ha ventilasjon, spesielt en trebåt som Lyna. Det andre var noe som Grynet etter hvert oppdaget, nemlig at båten var brukt. Om det var til bolig eller til fest, var vi litt usikker på. Sengetøyet var flyttet på. Grynet fant klær som vi ikke kjentes ved. Lysene i vår kabin og på badet var forsøkt reparert. Bestikk og glass var satt bort på en måte som viste at det hadde vært brukt. I akterkabinen var redningsflåte og utenbordsmotor lagt inn i køyene og bordet var felt ned. Verktøy var plukket fram og lagt tilbake på plass igjen. Det hele var nokså forstemmende må jeg si.
Det ble en lang dag, med lufting og motoren igang hele dagen. Middag ble servert først kl. 2200. Hadde en telefon fra Helge som fortalte oss at Odd hadde forsøkt å kontakte oss pr. telefon og at vi kunne vente ham i Patras ca kl 0130. Etterhvert som vi fikk luftet og pøst på med varme ombord, begynte Lyna å komme tilbake til seg selv igjen. Vi hadde bestemt oss for å dra bort til busstasjonen for å møte Odd. Grynet og jeg hadde tatt på oss shorts, mer på grunn av varmen under dekk enn på grunn av været, det er ikke stort mer enn ca 10 grader og med regnskurer. Men det skal tilføyes at de 10 gradene er mye varmere enn 10 grader hjemme. Temperaturen i vannet er 16 grader. Vel, vi kom aldri til busstasjonen og da vi endelig kom oss ut på dekk sto Odd på brygga med bagasjen sin. Etter kaffe og en del vin m.m. køyet vi ca kl 0300.
Når det gjelder bruken av båten, så henger dette fortsatt noe i luften, dvs. jeg vet ikke hvor alvorlig jeg skal se på dette. Det synes å være klart at Andreas, dvs. han som daglig er innom båten og passer på, har fått et noe spesielt forhold til Lyna, som medfører at han er mer ombord enn strengt tatt nødvendig, muligens er Lyna blitt et slags fristed for ham. Jeg har sagt til Takis at det er ok at han er ombord og koser seg med båten, men jeg finner det ikke akseptabelt at han ikke holder orden og ikke sørger for å rydde når han vet at vi kommer. Hva det blir ut av dette vet jeg ikke. Jeg burde kanskje gjort meg litt mer vrang, for det var egentlig et nokså trøstesløst syn som møtte oss, bevis for at de som passer Lyna ikke har mye peiling på båt. På den annen side, Lyna skal ligge her i mange måneder enda, og vi er avhengig av å ha et noenlunde godt forhold til Takis og Andreas. Jeg år slutte av her og heller komme tilbake på dag 3.
Dag 3 – 22. desember 1998
Harald
Odd kom som sagt sent i går kveld og det ble temmelig sent før vi kom oss i seng. En sak som jeg har glemt å nevne, er at Grynet var uheldig å sette igjen en av posene med tax-free varer på Gardermoen. Der befant seg både min Eventyrblanding og sigarettene til Grynet. Vi ringte hjem og fikk Grethe til å ringe opplysningen hvor hun fikk navnet på den restauranten hvor posen ble glemt, ringte dit og fikk dem til å holde denne av til Odd kom. Deretter ringte vi Odd som faktisk fikk denne med seg.
Det ble en noe slapp dag. Grynet lå mye godt til sengs for hun var i dårlig form. Selv var jeg innom Tollvesen sammen med Takis og fikk ordnet formalia og klargjort båten for å dra. Hydraulikkolje måtte etterfylles, pumpene ettersees. Skulle gjerne fått gjort med lekkasjene i skylightene også, men vi hadde stadige regnskurer som forhindret dette. Da jeg skulle sjekke drivstoffnivået, oppdaget jeg at målerører var kappet i to nokså langt nede, skjønner ikke hvordan det kan ha skjedd.
Det var lite drivstoff igjen, så jeg bestilte påfyll. Andreas kom først sent på kvelden med dette. Hadde også med 20 liter bensin til gummibåten som Maren, Odd og Stine hadde pumpet opp og fått på plass bak. Vi vurderte om vi skulle dra i dag, men det ble for sent. Mens Maren ventet på Andreas med dieselbilen dro vi andre på supermarked og handlet så vi bar oss nesten skakk. Det var duket for bacalao neste dag, så Grynet renset fisken som hadde ligget i bløt noen timer.
Takis sjekket været for oss. Vi ble lovet sterk nordøstlig vind, dvs. rett imot dersom vi skulle dra til Ittaka, slik jeg hadde lyst til. Om denne værvarslingen slo til besluttet vi å dra innover Korinthbukten og legge til ved en liten landsby i nærheten av Delfi. Men slik skulle det ikke gå. Jeg slutter av dag tre her, håper andre fyller opp med det som jeg ikke har fått med.
Dag 4 – 23. desember 1998
Harald
I dag skulle vi dra avgårde. Været var slett ikke slik det var varslet. Det blåste fortsatt fra øst, oppholds, men overskyet. Det ble derfor besluttet at vi skulle dra til Astakos, som ligger på fastlandet innenfor Ittaka. Etter frokost, dvs. ca kl. 10.00 løsnet vi fortøyningene. Alle tre kanonene var ladd og inne på havnen før vi dro avgårde fyrte vi av tre skikkelige skudd. Alt syntes å fungere bra. Det ble ikke heist seil, da vinden var ustabil, kom fra alle retninger. Noe sjø fra øst hadde vi i hekken og vi holdt bra fart, ca 6.5 knop. Etter et par tre timer tyknet det til i nordvest, dvs. rett foran oss og det gikk bare et kvarter, så hadde vi det været vi var lovet. 30 knops vind rett imot og skikkelig regnvær. Det var lagt opp til vaktordning, men det fungerte ikke helt. Varmt og godt som det var under dekk, ble det Odd og jeg som ble stående ute og ble våte og kalde. Men Maren og Stine førte loggbøker. Etter hvert ga vinden seg noe og vi øket farten fra 4.5. knop til 5.5 knop. Dessverre var ikke dette nok til å nå fram mens det var lyst, så vi måtte fyre opp lanternene den siste timen. Med dårlig sikt og regn klarte vi likevel å finne inn til havna i Astakos. Det var heldigvis godt med kaiplass, slik at det gikk greit å legge til.
Vi fikk god hjelp med fortøyningstampene. Egentlig skulle vi ha spist bacalao, men det var liten stemning for å begynne å forberede maten. Det ble til at vi gikk på restaurant. Det var ikke langt å gå, ca 20 meter fra båten, dvs. rett innafor. Det ble steik på alle bortsatt fra Odd som valgte calamares.
Det var mye folk ute på lille julaften, men vi fikk god service, bortsett fra at innehaveren glemte Metaxaen som vi hadde bestilt til kaffen. Når det først kom, var det i halvfulle melkeglass. Det blir mørkt ca kl. 18.00, så klokken var ca 1900 da vi kom inn. Jeg kan ikke huske at det skjedde så mye mer etter at vi forlot restauranten ca kl. 21.00. Men jeg må nevne at autopiloten sluttet å virke den siste timen, slik at Lyna måtte styres for hånd. Jeg orket ikke å begynne å undersøke i mørket og regnet, det fikk utstå til dagen etter.
Dag 5 – 24. desember 1998 (julaften)
Harald
Vi våknet til nydelig vær her i Astakos, men vi hadde fått et problem. Vanntanken var tom allerede i går kveld. Hva kunne være årsaken? Det samme som i sommer,- at ferskvannspumpen hadde bygget opp så stor trykk at overtrykksventilen på varmtvannstanken hadde åpnet seg. Jeg tok en tur på land for å se om det var mulig å få fylt på litt nytt vann, slik at vi kunne få vasket og ryddet ombord. Det var ikke så enkelt. Først måtte jeg innom havnevakten med pass og skipspapirer. Deretter gikk det en time eller to før det dukket opp en eldre kar med slange og vi kunne begynne å fylle vann på tanken. Etter at vi hadde fått fylt noe, åpnet jeg dørken for å se om vannet forsvant noe sted. Og det gjorde det. Det rant ned i kjølsvinet. Hvorfra var til å begynne med noe usikkert, men etterhvert ble det klart at det var hull i tanken, i en rustfri ståltank. Mer dørk ble tatt bort og mannhullet åpnet. Jeg har selv konstruert tankene slik at det skulle gå an å komme til overalt, men har aldri hatt behov for det. Det viste seg at det nok var mulig å komme ned i tanken etter at denne var tømt, men på grunn av skvalpeskott nyttet det ikke å komme helt fram til der hullene var. Etter vasking med genever (det beste vi hadde for hånden) og tørking, ble hullene tettet med silikon. Deretter ble tanken fylt igjen og foreløpig har den holdt på vannet. Alt dette styret medførte at vi ikke fikk gått i kirken kl. 1600, så vi fikk heller satse på kI.0400.
Forberedelsene til julemiddagen kom etter hvert igang. Skinke, medisterkaker, såsisser m.m. Det ble et gedigent måltid og det var åpenbart at vi ikke ville klare å holde oss våkne til kl. 0400. Jeg foreslo en vaktordning og Stine var det første som skulle igang. Da vi bli vekket kl. 0230, viste det seg at Stine hadde holdt seg våken hele tiden og ikke vekket noen til å overta vakten. Etter litt kaffe med mere, dro vi avsted til kirkegården som jeg hadde funnet på min joggetur tidligere på dagen. Det var et godt stykke å gå, og selv om det var 8 timer siden jeg hadde vært der og sett alle stearinlysene, var det fortsatt noen av dem igjen. Vi snudde og dro tilbake og var ved kirken ganske nøyaktig kl. 0400, men der var det ingen folk og heller ikke åpent, så vi måtte dra hjem med uforrettet sak. Alle var vi trøtte og hoppet i seng.
Dag 6 – 25. desember 1998 (1. juledag)
Harald
Jeg var først oppe, men på ingen måte tidlig. Resten av gjengen var nokså treg med å komme seg opp, hvilket skulle vise seg å være karakteristisk for stemningen ombord. Det er ikke noe fart i noen, og mine planer om å seile til en annet sted vakte ingen jubel. Som i Norge er 1. juledag dagen for å finspasere og da i første rekke her på kaien hvor vi ligger. Noen av restaurantene er åpne. Jeg og jentene har også hatt oss en bra tur, mens Odd er den av oss som er i dårligst form, så han valgte køyen i stedet. Været er nydelig, men meget kaldt. I skrivende stund sitter alle under dekk med sine nye bøker, bortsett fra Stine som fortsatt holder ut oppe på dekk. Det finnes som sagt ikke noe initiativ ombord, så jeg vet foreløpig ikke hvordan resten kvelden vil utvikle seg. Klokken er nå 1700 og solen er i ferd med å gå ned.
Odd må ha fått seg en skikkelig influensa, stygg hoste og meget urven og frossen. Den tafatte forsamlingen medførte at jeg foreslo at vi skulle ta en tur på land og få oss en kopp kaffe med Metaxa. Det ble bare Grynet og jeg som dro på land. På de fleste stedene satt det bare mannfolk og Grynet ville ikke inn på disse. Men vi fant et sted hvor det også satt jenter og der bestilte vi oss et par kaffe og tilsvarende Metaxa. Humøret steg noe. Ca kl. 22.00 kom verten og vertinna på naborestauranten, der vi hadde spist den første kvelden. De kjente oss igjen og spanderte ytterligere to Metaxa på oss fra sitt bord. Det ble til å Grynet gikk ombord og hentet gravlaks, sennepssaus og aquavit som vi spanderte tilbake. Stemningen ble høy og det ble danset Zorba av vertene hvor også Grynet deltok. Rundt midnatt begynte folk å forlate stedet og vi sluttet også av. Vi syntes vi hadde fått med oss litt av folkelivet.
Dag 7 – 26. desember 1998 (2. juledag)
Harald
Været er fortsatt nydelig, vi har et barometertrykk på ca 1024. Vi sto opp nokså sent og Odd er fortsatt i dårlig form. Opp en tur og så til sengs igjen. Jentene har begynt å fjerne løs lakk på dekk. All maling og lakk fra ankerbrønnen er tatt opp på dekk og det viste seg at vi manglet blant annet beis til skylightene som jeg hadde planlagt å reparere. Men noe skal vi nok få utført.
Vi har fått en lekkasje foran masten som sildrer som en liten bekk. Jeg fant fram dykkerutstyret og gjorde et forsøk på å finnelekkasjen fra utsiden. Holdt på en god stund, men uten å lykkes. Det er nok et eller annet som bryter i meg også, for jeg ble så frossen av dette dykket at jeg måtte under dyna for å varme meg opp. Sto opp litt før middag, dvs. ca kl. i 830 og da var det blitt mørkt. Grynet hadde forberedt middagen, svinestek med alt mulig godt tilbehør. Det er ikke så mye å si om resten av kvelden, litt spørrebok og litt lesing i ny litteratur. Jeg var muligens den første til å køye. Odd er over det verste. Kanskje må vi se å komme oss et stykke mot Patras igjen i morgen. Vi får se. Vi forsøkte på en handlerunde i dag, men det lyktes vi dårlig med. Alle butikkene var stengt og mangler både brød, vin, brus og andre ting. Vi far prøve igjen i morgen.